Denne artikkelen er et sammendrag av rapport fra forsøket med tittel: Submission Density and Assignment Workload Revisited. Report 1: SEFU Project on 'Submission Density, Student Autonomy and Modes ofCommunication in Distance Education'
Hovedrapporten er beskrevet i appendiks
Fjernundervisning har gjennomgåttmange og store endringer i løpet av de siste tyve år,både når det gjelder teoretisk fundament og praktiskgjennomføring. I begynnelsen av syttiårene, da vistartet våre forskningsaktiviteter ved NKI, var fjernundervisning,eller brevundervisning, et forsømt område av fagpedagogerog forskere.
Bl a fordi fjernundervisning er blitt mer utbredt, også på universitetsnivå, har både kvantiteten og kvaliteten på forskning innenfor fjernundervisningsfeltetøkt. En av de kanskje viktigste årsakene til forandringer i fjernundervisning på det praktiske området er den raske utviklingen innen informasjonsteknologi, læringsmedier og kommunikasjonsteknologi.
Ved NKI vil man idag finne en rekke ulikekursopplegg. Medier, teknologi og metodikk i forskjellige opplegger valgt på basis av analyse av mål, fagområde, studentbehov og de muligheter rammefaktorene setter. Likevel vil de fleste oppleggene fremdeles inkludere brevundervisning, kanskje kombinert med telefonveiledning og lokal klasseromsundervisning eller studiegrupper, som den viktigste metoden for læring. På dette området ser ikke NKI ut til å skille seg vesentlig fra de fleste andre fjernundervisningsinstitusjonernasjonalt og internasjonalt.
Arbeid med innsendingsoppgaver og toveiskommunikasjonmed veiledning basert på studentens skriftlige arbeid er et viktig element i undervisningsformen.
Til tross for at flere fjernundervisningsinstitusjonertilbyr kurs med en mye lavere innsendingstetthet enn tilfellet er ved NKI, mener vi at innsendingsoppgaver som hjelpemiddel forlæring har og bør ha en sentral stilling i de ulike kurstilbud ved NKI. Likevel syntes vi det ville være interessantog nyttig å undersøke studentenes syn på antall innsendinger og type innsendingsoppgaver. Dette særlig fordi type og mengde oppgaver og antall innsendinger er en viktig faktor når det gjelder kostnader, og fordi oppgavene kan representereen vesentlig barriere for studiefremgang, såvel som et virkemiddel for læring og studiefremgang.
Dette prosjektet, som har undersøkt spørsmål omkring innsendingsfrekvens, frivilligeinnsendinger, arbeidsmengde forbundet med innsendingene og andre kommunikasjonsformer, startet i 1993.
Vi planla prosjektet i to faser. Den første skulle være en analyse av dagens situasjon og studentenes syn på innsendinger i forskjellige kurs på NKI. Den andre fasen skulle, avhengig av resultater og konklusjoner fra den første fasen, bestå av mulige utprøvinger eller forsøk med forskjellige løsninger i ulike kurs og studietilbud.
I den første fasen ønsketvi å finne svar på følgende spørsmål:
Vi startet med å analysere hyppigheten av innsendinger i forskjellige typer kurs basert på en felle sdatabase over alle kursene som blir tilbudt av de godkjente norske fjernundervisningsinstitusjonene. Denne databasen administreres av Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF).
Hensikten var å se om det var systematiske variasjoner mellom institusjoner når det gjelder innsendingsfrekvens i ulike fag og på ulike nivåer, og å se påNKI-kursene i relasjon til kurs og studier ved andre institusjoner.
Deretter gjennomførte vi en kartlegging blant de aktive studentene ved NKI for å "måle"deres syn på innsendingstetthet, arbeidsbyrde knyttet tilinnsendingsoppgavene og holdningene til å redusere ellerøke antallet innsendingsoppgaver, til frivillige eller obligatoriske innsendingsoppgaver og til andre kommunikasjonsformer slik som telefonveiledning og støtteundervisning i form av samlinger eller lokal klasseundervisning.
Først ble det gjennomførtet uformelt gruppeintervju. Dette for å få et førsteinntrykk av studentenes syn, som bakgrunn for videre undersøkelser. Det var inntrykket fra gruppeintervjuene som førte til den videre forskningen. Gruppeintervjuene ble utført av en forsker og tatt opp på lydkassett. Intervjuene ble skrevet ut og analysert av intervjueren/forskeren.
Den videre kartleggingen ble gjennomført på to måter. For det første ble det gjennomført individuelle telefonintervjuer med 40 studenter som leste 8 forskjelligekurs på ulike nivå. Telefonintervjuene ble tatt opppå lydkassett, skrevet ut av en sekretær og analysert av forskeren. For det andre ble det foretatt en størrekartlegging ved hjelp av spørreskjema for å prøveå få et bilde av studentenes holdninger.
Spørreskjemaene ble sendt til studentene sammen med den nest siste innsendingen fra læreren i samtlige kurs i en periode. 3500 spørreskjemaer ble sendt ut. Denne delen av undersøkelsen presentert i rapporten er basert på de første 787 svar som kom inn. I og med at datainnsamlingen forutsatte at skjemaet skulle sendes inn ved fullføring (sammen med siste besvarelse i kurset), kom svarene inn over en relativt lang periode. (I prinsippet kan de komme opp til 2 år etter utsending). Ca 1 måned etter siste utsending valgte vi rett og slettå begynne analysen på grunnlag av de innkomne svarene. Senere innkomne svar er ikke behandlet.
NFFs database inneholder mer enn 1700 kurs i nær sagt alle slags fag tilbudt av 14 institusjoner. Databasen ble etablert fordi statlige tilskudd til fjernundervisningsinstitusjonerfra 1993 er basert på en normert sammenlikning med fulltidsstudier ved ordinære skoler, universiteter og voksenopplæringsinstitusjoner. Hvert kurs er normert ved å fastsette et visst antall studietimer.Ifølge normen tilsvarer 1400 studietimer ett års fulltidsstudium.
Det gjennomsnittlige antall studietimerpr. innsending varierer betraktelig mellom type/nivå på kursene og mellom institusjoner. Både for universitetskurs og for kurs på videregående skoles nivå synes det som om NKI har gjennomsnittlig færre studietimer pr.innsending, på universitetsnivå omtrent halvparten av gjennomsnittet for de andre institusjonene. Det vil altsåsi at NKIs kurs har hyppigere toveiskommunikasjon basert påskriftlige oppgaver enn de andre institusjonene.
Forskjellene i innsendingstetthet kan delvis bli forklart med at institusjonene tilbyr forskjellige typer kurs. For eksempel, NKI tilbyr mange kurs i fag som matematikk, fysikk og tekniske fag som krever problemløsing som majoriteten av studentene betrakter som komplisert og krevende. På den annen side, synes det også som om NKI legger mer vekt på innsendingsoppgaver generelt enn flertallet av fjernundervisningsinstitusjonene.Innsendingstetthet og arbeidsmengde knyttet til innsendingsoppgavene og spesielt kravene til lærernes arbeid er blant de viktigste kostnadsfaktorene i fjernundervisning, slik den normalt er organisert ved de frittstående fjernundervisningsinstitusjoner i dag. Derfor er det virkelig viktig å ha den best mulige basisfor å bestemme den optimale tetthet og arbeidsbyrde forbundet med innsendingsoppgaver i forskjellige slags kurs med forskjellige læringsmål. Det bør også understrekes at lavere innsendingstetthet selvfølgelig kan kompenseres med andre kommunikasjonsformer, og at fjernundervisning kan organiseres etter modeller der innsendingsoppgavene får betydelig mindre vekt. Men ut fra vår kjennskap til egen og andre institusjoner tror vi ikke at dette er hovedforklaringen på de forskjeller som fremkommer.
I 1993 gjennomførte NKI et prosjektpå evaluering av teknisk fagskole, et fjernstudium tilsvarende og likeverdig med et to-års fulltidsstudium. Evalueringenbesto bl a i å intervjue studenter som hadde fullførtstudiet, og som var klare til å ta avsluttende eksamen. Disse (16) studentene hadde brukt fra 3 til 7 år på studiet. De fleste hadde studert i 4 år.
Disse studentene, som hadde en betraktelig erfaring fra individuell fjernundervisning, hadde fullførtca. 30 kurs med totalt mer enn 200 studieenheter i kurs som språk, naturfag, kjemi, fysikk, matematikk, organisasjon og ledelse ogtekniske fag.
Vår hypotese var at disse studentene, som hadde gjort det bra i studiene, ville se på mulighetene for å redusere antallet obligatoriske innsendingsoppgaver som en forandring i positiv retning. Denne hypotesen ble ikke støttet av intervjuene.
Studentene uttrykte generelt at de ikke hadde tenkt mye på problemstillingen i det hele tatt. På spørsmål om antall innsendinger var svarene overraskende fordi svarene faktisk heller gikk i retning av å økeenn å redusere antall innsendinger. Generelt sett sa de at mindre studieenheter med mindre arbeid på hver innsending ville være en god løsning, i hvert fall i noen kurs.
De var åpne for en diskusjon om antall innsendinger kanskje skulle variere mer mellom de ulike kurstyper. Studentene pekte spesielt på at i kurs som matematikk og tekniske fag hvor man må gå i dybden for å forstå problemer og gjøre utregninger, hadde de stor hjelp av ganske hyppige innsendinger og tilbakemelding fra lærerne. Studentene var imot frivillige innsendinger.
Studenter fra 8 forskjellige kurs ble intervjuet. 5 studenter på hvert kurs ble tilfeldig valgt ut til intervjuene. Alle studentene var individuelle fjernundervisningsstudenter, bortsett fra studentene i faget Organisasjon og ledelse, som har to todagers seminarer pr. semester.
Studenter på kurs på både videregående skoles nivå og på høgskolenivå ble intervjuet. Antallet studenter som ble intervjuet er lite. Derfor må svarene tolkes forsiktig, og de kan neppe generaliseresuten videre. På den annen side samsvarer svarene fra de individuelle intervjuene med inntrykket fra gruppeintervjuene og spørreskjemaundersøkelsen, som blir presentert under.
Når det gjelder både innsendingstetthet og frivillighet ved innsendingsoppgaver, er det størreforskjell i synet mellom universitetsnivåstudentene i de to kursene som ble undersøkt, enn mellom studentene som tar kurs på videregående nivå. Inntrykket er at studentene på universitetsnivå er mer positive til både færre innsendinger og frivillige innsendinger.
På videregående skoles nivåer det kun et par innen kurset Personaladministrasjon som uttrykker positive holdninger til frivillige innsendinger. I de mer "harde"fagene er studentene imot frivillige innsendinger. Det synes som om studentene mener det er en fordel med små studieenheter og flere innsendinger og mindre arbeidsbyrde forbundet med hver innsending. Majoriteten synes at antallet innsendingsoppgaver er passe.
Hovedvekten av NKI-studentene var meldt inn på forskjellige kurs fra 1/2 til 2 års fulltids-studier.787 svar ble analysert.
Studentene svarte på følgende spørsmål:
Vi ga studentene en mulighet til ågi frie svar på spørsmålet om frivillige innsendinger,telefonsamtaler og klasseundervisning (ansikt-til-ansikt undervisning).
Gjennomsnittlig synes det som om studentenebruker mindre enn halvparten av studietiden spesifikt påinnsendingsoppgavene. Dette varierer litt fra fag til fag. Det virker som om studentene bruker relativt mindre tid på oppgaver i fag som matematikk (sannsynligvis fordi de bruker tid på øvelser), mens de bruker relativt mer på innsendingoppgaver i pedagogikk og på Interiørskolen.
Innsendingstetthet:
Vi spurte studentene om følgende: Underforstått at den totale arbeidsbyrden i dette kurseter uforandret, ville du foretrekke:
På bakgrunn av den relativt høyeinnsendingstettheten i NKI kursene, hadde vi arbeidshypotesen at studentene ville foretrekke, i det minste i noen fag, og kanskje spesielt på høyere nivå, en lavere innsendingstetthet. Denne hypotesen ble ikke støttet i denne undersøkelsen (med unntak av at noen studenter på høgskolenivå kunne tenke seg færre innsendinger). En overveldende majoritet av studentene sier at de er fornøyd med innsendingstetthetende har erfart i de kursene de har evaluert. Og overraskende, blant dem som foretrekker forandringer, ønsker majoriteten en høyere innsendingstetthet enn de har erfart.
Arbeidsbyrde direkte relatert til innsendingsoppgaver:
Vi stilte studentene følgende spørsmål: Hvis antallet innsendinger er uforandret, ville du foretrekke:
Generelt sett støtter ikke våre data en hypotese om at NKI studentene ville foretrekke færre oppgaver pr. innsending. Imidlertid er det noen forskjeller mellomkurskategoriene.
Studentene virket fornøyd med arbeidsbyrden direkte relatert til innsendingsoppgavene, 12% foretrekker flere oppgaver og 15% foretrekker færre oppgaver pr. innsending.
Det er en tendens at det er en større minoritet i gruppen som deltar i kombinert undervisning, som ville foretrekke færre oppgaver/mindre arbeid direkte relatert til innsendingsoppgavene.
Resultatene indikerer at det er noen forskjeller mellom kurskategorier vedrørende holdninger til arbeidsbyrde direkte forbundet med innsendingsoppgaver. Det er tydelig at mange av interiørskolestudentene (36%) ville foretrekke mindre arbeid direkte relatert til oppgavene. (Dette er en endring som allerede var under arbeid mens undersøkelsen ble foretatt).
Det synes å være liten korrelasjon mellom kurstype og syn på arbeidsbyrde forbundet med innsendingsoppgavene, bare en liten tendens i retning av å foretrekke færre oppgaver på universitetsnivåkurs.
Det er bare en liten, ikke signifikant, forskjell mellom gruppene som indikerer at studentene som har brukt mange timer pr. innsending, har en større preferanse for færre innsendinger.
Korrelasjoner mellom holdninger til antall innsendinger og antall oppgaver:
Majoriteten av studentene (66%) er fornøyd både med antall innsendinger og antall oppgaver pr. innsending. Det er en statistisk signifikant relasjon som indikerer at studentene som foretrekker et høyt antall innsendinger i et kurs, også foretrekker et høyt antall oppgaver - og motsatt, de som foretrekker færre innsendinger, foretrekker også færre opppgaver pr. innsending.
En stor majoritet (86%) av studentene svarte negativt på spørsmålet om å gjøre et visst antall innsendinger frivillig, mens 14% svarte positivt. Kommentarene gikk på at innsendingsoppgavene representerer det viktigste middelet for læring i fjernundervisning.
Det ble også stilt spørsmål om synspunkt på en situasjon hvor et visst antall innsendinger ble erstattet av for eksempel telefonsamtaler med læreren. 78% av studentene var negative til dette, mens 22% positive.
Majoriteten av de spurte pekte på faktumet at telefonsamtaler med læreren er en mulighet i de fleste kurs allerede, eller at telefonsamtaler i tillegg til innsendingene ville være fint.
Noen viste til at skriftlige oppgaver er en bedre metode for å lære pga tidsfleksibiliteten. Kostnadene knyttet til bruk av telefon virker sannsynligvis ogsåinn på svarene. Det er også noen kommentarer i forbindelse med telefonsamtaler som går på at det f eks er vanskelig å uttrykke seg muntlig.
Det er erfaringsmessig tydelig at en del NKI studenter har noe lese og/eller skriveproblemer. Derfor ventet vi at noen studenter skulle gi kommentarer som pekte på dette med en preferanse for muntlig kommunikasjon.
Noen kommentarer indikerte nettopp slikeproblemer.
Samlinger/direkte undervisning:
Det siste spørsmålet i spørreundersøkelsen ble gitt til studenter som ikke var med i kombinertundervisning. De ble spurt om synspunkt på "at noe av arbeidet medinnsendingsoppgavene ble byttet ut med samlinger eller direkteundervisning med lærer".
Studentene var ganske positive, 54% sa ja,46% nei. Det er en tendens til at studenter som studerer tekniske fag og ledelseskurs, og studenter som tar kurs på universitetsnivå, er mest positive til direkte undervisning. Det var ogsåen statistisk signifikant korrelasjon mellom holdninger til å bytte noe innsendingsoppgavearbeid med direkte undervisning og det virkelige antall timer studentene hadde brukt pr. innsending. De som hadde brukt mest tid per studieenhet, var mest positive til direkte undervisning istedenfor arbeid med noen av oppgavene.
Hovedtendensene som peker seg ut etter gruppeintervjuene, telefonintervjuene og spørreskjemaundersøkelsen, synes for det meste å være sammenfallende.
Det kan være mange årsaker til dette. F eks har de ikke tenkt så nøye over problemstillingen - i hvert fall synes dette å være tilfelle for studentene i telefonintervjuene og gruppeintervjuene, eller de fleste er rett og slett vanligvis fornøyd med det som er, når de ikke vet om noe annet, eller de er stort sett positive når de ikke har noe spesielt å kritisere osv.
Dette kan vel skyldes at de synes det er altfor stor arbeidsmengdefør de får anledning til å prestere noe som kan gi tilbakemelding fra lærerne. Spesielt ble dette nevnt av studenter i tekniske fag og matematikk, som føler at de trenger mye og ofte tilbakemelding fra lærerne.
Spesielt i de "hardefagene" var studentene negative til frivillige ininsendinger.I disse fagene, f eks matematikk, føler vel studentene mer enn i andre fag hvordan kunnskap og forståelse byggesopp i små trinn, og at det er viktig med jevnlig tilbakemelding fra lærer for å komme videre. I disse fagene brukerde også mindre tid på oppgavene. Mange av studentene ønsker også flere innsendinger.
Dette kan, som vi har vært inne på tidligere, skyldes at studentene er mer bevisste på hva de trenger i forhold til jobb. De er mer vant til å arbeide selvstendig, og pensumlitteraturen er såpass omfattende at å løse et stort antall innsendingsoppgaver blir sett på som en ekstra, og kanskje unødvendig arbeidsbyrde.
Det samme så vi også en liten tendens til innenfor Ledelse- og administrasjon for helse- og sosialsektoren, hvor det inngår obligatoriske samlinger.
Antakeligvis bidrar diskusjoner, spørsmål,ekskursjoner, oppgaver mm i kombinertundervisning til at stoffet blir lettere tilgjengelig - og arbeidet med innsendingsoppgavene føles derfor å ha like stor læringsverdi som i individuell brevundervisning. Det kan også skyldes at kombinertundervisning er tidkrevende, og at deltakelsen blir en ekstra belastning i tillegg til den store arbeidsbelastningen ellers knyttet til selvstudiene. Dette vil kunne være avhengig av hvor pensumrettet og oppgaverettet undervisningen blir.
På bakgrunn av hovedtendensene i materialet, kan det synes som om studentene er fornøyd med studietilbudet når det gjelder innsendingstetthet, arbeidsmengde med oppgaver per innsending, frivillighet og de andre forhold vi har tatt opp i undersøkelsen.
På den annen side kan det væregrunn til å tro at undersøkelsen lider under at studentene generelt er skeptiske til endringer. "De vet hva de har, men ikke hva de får". Motvilje mot endringer er klart vist i tidligere undersøkelser blant studenter - ogsåved NKI.
Likevel ser vi at det er noen studentersom ønsker endringer, og vi ser behov for å undersøkedette videre i en fase 2.
Vi har vanskelig for å se at vi kangjøre dette på annen måte enn ved å gjennomføre praktiske forsøk med nye løsninger basert bådepå våre egne teoretiske vurderinger, praktiske erfaringerog tilbakemeldinger fra studentene i denne undersøkelsen.
Sannsynligvis ville det være å foretrekke å gjennomføre slike forsøk som eksperimenter. Dette ønsker vi å analysere nærmere. Muligheter for å gjennomføre forsøkene eksperimentelt begrenses særlig av kostnader forbundet med utvikling av materiell for ulike varianter og økte kostnader knyttet til å administrere gjennomføring av flere varianter av et studietilbud. Det ligger også en begrensning i antallstudenter som rekrutteres til de ulike studietilbudene innenfor en akseptabel tidsperiode for gjennomføring av forsøk.
Hovedtrekk i de forsøk vi ønskerå gjennomføre, vil være:
Oppgaven videre i prosjektet vil væreå analysere muligheter for empiriske studier og planleggegjennomføringen av disse. Samtidig vil vi måtte taopp spørsmål omkring innsendingstetthet og oppgavemengdei større bredde, slik at de forhold som er drøftet i denne rapporten blir grundigere vurdert i forbindelse med revisjon og nyutvikling av kurs og studier i fremtiden.
Amundsen, A. (1993): FIL-ORIENTERT-STATISTIKK-SYSTEMfor MS-DOS og UNIX - maskiner. Veiledning for brukere: Oslo.
Bååth, J. A. (1976): Postalcontacts and some other means of two-way communication: Practicesand opinions at a number of European correspondence schools. Pedagogical reports 5. Lund: University of Lund.
Bååth, J. A. (1980): PostalTwo-Way Communication in Correspondence Education. Lund: Gleerup.
Bååth, J. A. (1982): A Listof Ideas for the Construction of Distance Education Courses. InHolmberg, B. Distance Education. A short handbook. Malmø:Liber.
Doerfert, F. & See-Bögehold, C.(1988): Teaching media. In Graff, K. & Holmberg, B. (eds.):International Study on Distance Education. A Project Report.Hagen: FernUniversität (ZIFF).
Garrison, D. R. (1989): UnderstandingDistance Education. A Framework for the Future. London: Routledge.
Graff, K. & Holmberg, B. (eds.)(1988):International Study on Distance Education. A Project Report.Hagen: FernUniversität (ZIFF).
Grahm, Å. (1969): Vad tycker elevernaom innsändingsuppgifter? (With an English summary: Whatstudents think of assignments in correspondence education). Malmø:Hermods.
Holmberg, B. (1985): On the status ofdistance education in the world in the 80's - a preliminary reporton the FernUniversität comparative study. Hagen: FernUniversität(ZIFF).
Holmberg, B. (1989a): Theory and Practiceof Distance Education. London: Routledge.
Holmberg, B. (ed.)(1989b): Mediated Communicationas a Component of Distance Education. Hagen: FernUniversität.
Holmberg, B. (1991): The Feasibility ofa Predictive Theory of Distance Education: What Are We Allowedto Expect? In Holmberg, B. & Ortner, G. E. (eds.): Researchinto Distance Education. Frankfurt: Peter Lang.
Holmberg, B. & Ortner, G. E. (eds.)(1991):Research into Distance Education. Frankfurt: Peter Lang.
Holmberg, B. & Schuemer R. (1989): Tutoringfrequency in distance education - an empirical study of the impactof various frequencies of assignment submission. In
Keegan, D. (1991): The Study of DistanceEducation: Terminology, Definition of the Field of Study. In Holmberg,B. & Ortner, G. E. (eds.) Research into Distance Education.
Frankfurt: Peter Lang.
Lockwood, F. (1992): Activities in Self-InstructionalTexts. London: Kogan Page.
Marland, P., Patching, W., Putt, I. &Store, R. (1984): Learning from distance-teaching materials: astudy of student' mediating responses. Dist. Ed., 5, 2, pp.215-236.
Marland, P., Patching, W., Putt, I. &Putt, R. (1990): Distance learners' interaction with text whilestudying. Dist. Ed., 11, 1, pp. 71-91.
Marland, P., Patching, W. & Putt, I.(1992): Thinking while studying: A process tracing study of distancelearners. Dist. Ed., 13, 2, pp. 193-217.
Mason, R. & Kaye, A. (eds.): Mindweave.Communication, Computers and Distance Education. Oxford: Pergamon.
Moore, M. G. (1983): Self directed learningand Distance Education. ZIFF-Papiere 16. Hagen: FernUniversität.
Nipper, S. (1989): Third Gereation DistanceLearning and Computer Conferencing. In Mason, R. & Kaye, A.(eds.): Mindweave. Communication, Computers and Distance Education.Oxford: Pergamon
Proceedings. Nordisk konferanse om fjernundervisning,opplæring og dataformidlet kommunikasjon. Oslo:NKS/Universitetet i Oslo, 1991.
Rekkedal, T. (1983): The written assignmentsin correspondence education. Effects of reducing turn-around time.An experimental study. Dist. Ed., 4, 2, pp. 231-252.
Rekkedal, T. (1985): Introducing thepersonal tutor/counsellor in the system of distance education.Project report 2: Final report. Stabekk: NKI.
Rekkedal, T. (1989): The Telephone asa Medium for Instruction and Guidance in Distance Education.Bekkestua, NKI.
Rekkedal, T., Lampikoski, K. & v.d.Mark, D. (1989): The AECS Survey 1988. Epistolodidaktika, 1,pp. 8-17.
Rekkedal, T. & Søby, M. (1991):Fjernundervisningsmodeller, datakonferanser og nordiske utviklingstrekk. In Proceedings. Nordisk konferanse om fjernundervisning, opplæringog dataformidlet kommunikasjon. Oslo: NKS/Universitetet iOslo.
Thorpe, M. (1986): How to develop good exercises,assignments and tests. Epistolodidaktika, 2. pp. 27-50.
Document description:
Authors: Torstein Rekkedal &Inger-Lise Blakstad
Title: Submission Density and AssignmentWorkload Revisited. Report 1: SEFU Project on 'Submission Density,Student Autonomy and Modes of Communication in Distance Education'.
Document type: Research report.
Funding: Norwegian Ministry of Research,Education and Church Affairs/Norwegian Centre for Distance Education(SEFU) and NKI Distance Education.
This report is the first report ina cooperative project on two-way communication in distance educationwith main emphasis on the role of assignments for submission,density and frequency of assignments and questions concerningstudent autonomy and voluntariness concerning assignments forsubmission.
The report presents results froma survey of submission density in a large number of courses offeredby Norwegian distance teaching institutions and a survey amongNKI students on their views concerning frequency and density ofassignments for submission, and questions on voluntariness, anduse of other modes of communication, such as telephone tutoringand seminars/classroom teaching.
The survey includes group interviews,telephone interviews and a quantitative postal survey among alarge group of active students studying different courses at differentlevels.
The main impression is that the studentsseem to be quite satisfied with their experiences and that themajority is hesitant about changes, especially towards lower submissiondensity. The report suggests some possible empirical researchto examine the questions further.
Words of reference: Distance Education,Assignments, Two-Way Communication.