Innledning
Erfaringer med første generasjon av NKIelektroniske høgskole (1987-1993)
Behovet for en ny generasjon
Erfaringer med andre generasjon av NKI elektroniskehøgskole (Startet 1994)
Elektronisk post
Modemtjenesten
Valg av konferansesystem
Listserv
Distribusjonslister
Arkiver
Kommandotolk
Administrasjon av lister
World wide web
Noen observasjoner fra andre generasjon avNKI elektronisk
Referanser
NKI Fjernundervisningen var først i Europa med å tilby elektronisk fjernundervisning bygd opp rundt elektronisk post og edb-basertekonferansesystemer. Skolen startet uttesting av elektronisk fjernundervisninghøsten 1986 og ordinær drift av et 20 vekttalls Adb-kandidatstudiumi 1987. Erfaringene fra dette pionerarbeidet er beskrevet i flere rapporter (Paulsen 1992, Paulsen og Rekkedal 1990a, Paulsen og Rekkedal 1990b). På oppdrag fra OECD, har NKI nylig skrevet en grundig rapport om sine erfaringer(Paulsen og Rekkedal In Press). Et foredrag (Paulsen 1995, http://www.hs.nki.no/~morten/birmingham_foredrag.html) og en omfattende rapport (Paulsen 1992, gopher://gaya.nki.no:70/0R0-44084-/DEOSNEWS/vol2.no09) er tilgjengelig via www.
Betegnelsen EKKO oppstod som et akronym for ElektronisK KOmbinertundervisning og den første generasjonen av dette konferansesystemet ble utviklet av NKI for en HP3000 minidatamaskin. Filosofien bak systemet har hele tidenvært å utvikle en elektronisk høgskole som skal være tilgjengelig uavhengig av tid og sted, og som skal tilrettelegge fleksibel, faglig, sosial, og administrativ kommunikasjon mellom fjernstudenter, lærere,og administrasjon.
Våren 1994 introduserte NKI en ny åpen elektronisk høgskole som en videreføring av det gamle EKKO-systemet. Filosofien bak systemet var den samme som før, men i tillegg skulle det være mest mulig åpent mot omverdenen. Denne andre generasjonen av EKKO baserte seg derfor på Internett med hovedvekt på utveksling av nasjonal og internasjonal elektronisk post i samspill med konferansesystemet Listserv. Studenter som ikke hadde egen epostadresse fikk dette via en modemtjeneste på NKIs Internett node.
Den økende populariteten til Internett medførte at NKIelektroniske høgskole fra 1995 innførte følgende to nye studier:
Samtidig introduserte NKI flere enkeltstående kurs om Internett som for eksempel:
(Se http://www.nki.no/ekko/ for mer informasjon om disse kursene)
Gjennombruddet for world wide web resulterte i utvikling av en egen web-tjeneste for NKI elektroniske høgskole (http://www.nki.no/ekko/), et eget kurs om hvordan man lager world wide web presentasjoner, og et kurs om Java-programmering der alt materiale fra NKI ligger på www (http://www.nki.no/ekko/java/).
NKIs erfaringer med første generasjon av EKKO ble i 1992 beskrevet slik i artikkelen
The NKI Electronic College: Five Years of Computer Conferencing in Distance Education :
The NKI Electronic College has provided its value through five years of operation, the delivery of more than 800 courses, and to date, 20 graduated students. These students have completed a ten-course program--equivalent to one year's full-time study--via computer conferencing. Further, the students have obtained better grades than either correspondence students or on-campus students. Surveys show that the students have a positive perception of the curriculum and the Electronic College. Student feedback also indicates that teacher activity is of crucial importance to students' perception of a course. The teachers are generally positive about the Electronic College and its opportunities; their main reservation is in regard to the heavy teacher workload introduced by the medium. This perception highlights the importance of continued efforts to identify and refine efficient pedagogicaltechniques for the future Electronic College. (Paulsen, 1992)
NKIs erfaringer viste også at det var behov for mer kunnskap om undervisningsmetoder for datamaskinbasert kommunikasjon. Dette er dokumentert i The Online Report on Pedagogical Techniques for Computer-mediated Communication(http://www.hs.nki.no/~morten/cmcped.htm).
Figur 1. Metafor for 1. generasjon av EKKO
Selv om første generasjon av EKKO systemet på mange måtervar en suksess, var det nødvendig å gå over til et nyttsystem fordi NKI kuttet ut all annen bruk av HP-3000 maskinen. Dermed ble drift og vedlikehold av EKKO både dyrt og lite hensiktsmessig for NKI Fjernundervisningen. Samtidig ble det argumentert for at NKIs bruk av datamaskinbasert kommunikasjon i undervisning hadde vært hemmet fordi:
Til andre generasjon av EKKO valgte NKI å satse på Internett med spesiell vekt på e-post og ListProcessor, en Unix variant av det mer kjente konferansesystemet Listserv. NKI opprettet sin egen modemtjeneste (SLIP - Serial Line Internet Protocol) for at studentene skulle fåtilgang til Internett fra sin hjemme PC. Etterhvert har NKI ogsålagt mer vekt på bruk av world wide web.
E-post ble svært sentralt i andre generasjon fordi:
For at studentene skulle få et Windows basert brukergrensesnitt til Internett via modem introduserte NKI en egen modemtjeneste basert påprotokollene SLIP og PPP i januar 1995.
Figur 2. Programvaren som installeres på studentenes PCer
Erfaringene med modemtjenesten er varierende. Tjenesten har vært med å bygge opp NKIs Internett kompetanse og den har gitt studentene enkel og billig tilgang til Internett. På den andre siden mådet sies at det har vært ressurskrevende å drive brukerstøtte for fjernstudenter som for det meste studerer utenfor ordinær arbeidstid. NKI vil sansynligvis revurdere nytten av å drive sin egen modemtjeneste når de fleste har egne Internett-abonnement.
E-post har begrensninger sammenliknet med konferansesystemer som EKKO, Portacom, og News. De vesentligste manglene kan imidlertid rettes opp ved bruk av konferansesystemet Listserv som er basert på distribusjon av e-post. World wide web har fått en enorm popularitet i undervisningssammenheng, men det er først og fremst en tjeneste for publisering av informasjon og den er foreløpig dårlig egnet til gruppekommunikasjon i en undervisningssituasjon. Dette kan imidlertid raskt endre seg nårdet kommer gode world wide web-baserte konferansesystemer på markedet. På denne bakgrunnen har NKI foreløpig valgt å satsepå konferansesystemet Listserv.
NKI har installert ListProcessor 6.0a, en Unix variant av Listserv. Listserv er et avansert distribusjonsliste system. Man kan gjerne kalle det et distribuert konferansesystem basert på epost. Det kan nåflere brukere enn noe annet konferansesystem i verden, fordi man kommuniserer med systemet via epost. Dessuten finnes det tusenvis av Listserv installasjoner med titusenvis av distribusjonslister verden rundt som e-post-brukere kan benytte seg av. Listserv inneholder hovedsaklig tre komponenter, distribusjonslister, arkiver, og kommandotolk.
Distribusjonslistene formidler epost videre til alle medlemmene av den adresserte listen. For eksempel vil e-post som er adressert til distribusjonslisten EKRO@NKI.NO bli redistribuert til alle medlemmene av denne listen. Listserv kan håndtere mange lister og listene kan konfigureres som åpne eller lukkede. EKRO@NKI.NO er for eksempel en åpen liste der alle interesserte kan bli medlemmer, mens PAS@NKI.NO er et eksempel påen lukket liste der bare læreren og studentene som studerer faget Pascal kan bli medlemmer. Listene kan også konfigureres som en-til-mange lister eller som mange-til-mange lister. EKRO@NKI.NO er et eksempel påen mange-til-mange liste der alle medlemmene kan distribuere epost via listen. NEH@NKI.NO er et eksempel på en en-til-mange liste der bare utvalgte brukere har lov til å distribuere epost via listen. Det er til enhvertid mulig å få en oversikt over hvilke lister som inngåri EKKO ved å sende Listserv kommandoen LISTS til LISTSERV@NKI.NO. Noen aktuelle lister er presentert i Tabell 1.
| Listeadresse | Beskrivelse |
| adm@nki.no | Åpen, en-til-mange liste for distribusjon av administrative meldinger til skolens studenter |
| e-kro@nki.no | Åpen, mange-til-mange liste for sosial kommunikasjon |
| inet@nki.no | Lukket, mange-til-mange liste for kurset Internett og Uninett i praksis |
| wwwkurs@nki.no | Lukket, mange-til-mange liste for kurset WWW-presentasjoner |
| english@nki.no | Lukket, mange-til-mange liste for kurset English on the Internet |
| java@nki.no | Lukket, mange-til-mange liste for kurset Java programmering |
| norwaves@nki.no | Åpen, en-til-mange liste for distribusjon av "News from Norway" |
Tabell 1. Eksempler på lister ved NKI elektroniske høgskole
Arkivene brukes til å gjøre filer av almen interesse tilgjengelige for brukerne. Arkivene kan også konfigureres slik at de lagrer en kopi av alle meldinger som distribueres via sine respektive lister. Vedå bruke kommandoene INDEX, GET, og SEARCH er det mulig å få tilsendt kopier av aktuelle filer fra arkivene. På denne måten er det for eksempel mulig å få tak i fagplaner og oppgavetekster som er distribuert tidligere.
Kommandotolken utfører kommandoer som sendes via epost til Listserv og returnerer resultatet via epost. Resultatet kommer som regel i retur i løpet av et minutt, men det kan oppstå forsinkelser i epostnettet. NKIs kommandotolk har adressen: LISTSERV@NKI.NO. Systemet er altså ikke interaktivt, men til gjengjeld gir det alle verdens e-postbrukere muligheter til å nå systemet. Samtidig kan man abonnere på lister fra hele verden dersom man finner dem interessante. En brukerveiledning til Listserv er tilgjengelig via http://www.nki.no/ekko/.
En Listserv liste administreres av en Listowner via e-post. For eksempel NorWaves administreres fra California via Internett. Listowners oppgaveer først og fremst vedlikehold av abonnentlisten og brukerstøtte overfor abonnentene. I tillegg har Listowner rettigheter til å overvåke og organisere bruken av listen. Denne desentrale styringen av lister viae-post gjør at samarbeidende institusjoner kan administrere egne lister innen en felles elektronisk høgskole. Det måogså sies at administrasjon av Listserv-lister er relativt arbeidskrevende.
NKI har som som mange undervisningsinstitusjoner sett nytten av å ta i bruk world wide web. Våre erfaringer viser at mediet er nyttig i markedsføringsarbeid og at det er godt egnet til å presentere administrativ og faglig informasjon i tilknytning til studier. Det er imidlertid ikke trivielt å koordinere og vedlikeholde den informasjonen som legges ut. Dessuten er det en utfordring å gi nødvendig opplæring og brukerstøtte til alle som bør presentere informasjon påweb.
NKI har også gjennom sitt web-basert kurs i Java-programmering vist at det er mulig å legge ut alt NKI-produsert læremateriell på web. I denne forbindelse har det vært et problem åbegrense tilgangen til læremateriellet slik at bare betalende studenterfår får tilgang til det.
World wide web er i liten grad egnet for kommunikasjon mellom mennesker. Det er imidlertid mye som tyder på at dette vil endre seg i den nærmeste fremtid når det utvikles bedre konferansesystemer med web-baserte brukergrensesnitt.
NKI ser også fremtidige muligheter til å integrere sine adminiatrative systemer med web slik at lærere og studenter kan få tilgang til skolens administrative databaser via et web-basert brukergrensesnitt.
Paulsen, M. F. and T. Rekkedal. In press. Technology for Adult Learning in Norway including a case Study on the NKI Electronic College. In Adult Learning and Technology in OECD Countries.
Paulsen, M. F. 1995. The Online Report on Pedagogical Techniques for Computer-mediated Communication. Internet: http://www.hs.nki.no/~morten/cmcped.html
Paulsen, M.F. 1995. The NKI Open Electronic College. In One World Many Voices, Quality in Open and Distance Learning, Volume 2, ed. D. Sewart.UK: Open University.
Paulsen, M. F. 1992. The NKI Electronic College: Five years of computer conferencing in distance education. In From Bulletin Boards to Electronic Universities: Distance Education, Computer-Mediated Communication, and Online Education, M. F. Paulsen, 2-17. University Park, Pennsylvania: The American Center for the Study of Distance Education.
Paulsen, M. F. og T. Rekkedal. 1990a. The Electronic College: Selected Articles from the EKKO Project. Oslo: NKI Forlaget.
Paulsen, M. F. og T. Rekkedal. 1990b. Den Elektroniske Høgskolen: EKKO Prosjektet, Del III. Oslo: NKI Forlaget.