Torstein Rekkedal, Elisabeth Møystad og Stephan Gundersen:

NKI Fjernundervisningen har høsten 1998 et antall studier som tilbys både i form av tradisjonell brevundervisning og som undervisning over Internett. Vi valgte å invitere et utvalg intervjuobjekter, som hadde meldt seg til studiealternativet med brevundervisning på disse studiene i løpet av den siste tiden. Studiene var:

• Studiekurs IT
• Bedriftsøkonomi
• Psykologi

Av praktiske og økonomiske årsaker tok vi kontakt med et antall relativt nypåmeldte personer som bodde i Oslo-området og inviterte dem til gruppeintervju. Studentene ble lovt en mindre godtgjøring i form av et gavekort som kompensasjon for reiseutgifter og tidsforbruk. Vi fikk kontakt med 11 studenter som sa seg villige til å komme til intervju. 6 av disse møtte.

Intervjuene ble gjennomført som en relativt "uformell samtale" som ble strukturert gjennom et antall forberedte spørsmål. Samtalen ble tatt opp på bånd etter samtykke fra deltakerne. Båndet er ikke skrevet ut i sin helhet. Denne rapporten er en systematisering av hovedinntrykk fra samtalen gjennom utskrift og noe redigering av innholdet på båndet.

Gruppeintervjuet gir et relativt godt inntrykk i tanker, opplevelser og adferd hos et lite antall personer, men gir selvfølgelig ikke grunnlag for generaliseringer eller antagelser om at de er representative for andre studenter som har påbegynt fjernundervisning basert på brevundervisning i perioden. Deltakerne var forberedt på at vi var interessert i problemstillinger omkring fjernundervisning på Internett. Dette kan for eksempel være ett grunnlag for selektivt bortfall for de 5 som ikke møtte.

Vi la vekt på at deltakerne kunne uttale seg fritt i tilknytning til spørsmål som ble stilt, om andre forhold de mente kunne være av interesse, samt å kommentere eller bygge videre på de andre deltakernes synspunkter. Fordelen med gruppesamtale er vi får synspunkter fra flere personer på en rasjonell måte, og at deltakerne gjennom individuelle innlegg stimulerer diskusjon og refleksjon over egne tanker og opplevelser. På den annen side kan det tenkes at de påvirker hverandre ved at enkelte kanskje følger opp synspunkter som egentlig ikke har vært vesentlige for den enkelte.

Bakgrunn

Deltakerne er relativt unge, 5 av 6 var mellom 22 og 30 år. Alle unntatt en er i arbeid. 2 får studiene betalt av arbeidsgiver. Bare 1 av deltakerne hadde ikke PC eller erfaringer med Internett før påmelding.

3 av deltakerne har bred erfaring med bruk av PC og Internett. I tillegg har 2 av kvinnene (psykologistudent og bedriftsøkonomistudent) brukt PC og Internett på jobben og funnet NKI og bestilt katalog på nettet. Psykologistudenten hadde også nå PC og Internett hjemme.

Alle deltakerne har nå tilgang til PC og Internett, én bare på jobben. 2 av deltakerne hadde funnet NKI og studiet på nettet, og en tredje hadde bestilt katalog over nettet. Alle unntatt 1 visste akkurat hvilket fag de ønsket å studere. 1 hadde vært meget systematisk og samlet inn informasjon fra "alle" aktuelle studiesteder, men bare NKI var aktuell, på grunn av tilpassing til studentens situasjon. I hovedsak mente samtlige at NKI var valget pågrunn av fjernundervisningsformen med vekt på individuell tilpasning.

Alle unntatt 1 visste hvilket studium de skulle begynne på. Således syntes valget for samtlige å være enkelt. En av deltakerne som hadde bestilt katalogen over nettet, hadde måttet purre, på grunn av NKIs problemer med Internettbestillinger i en kort periode i august.

I og med at de vet hva de skal studere, ble det fra flere påpekt at det virker uprofesjonelt at ikke all informasjon de trenger ligger på nettet, og at du ikke får for eksempel studiehåndbok for aktuelt studium i første tilsending. De mente de hadde fått for liten informasjon om hva undervisning over Internett innebærer og hva det krever. Det siste forhold ble av flere nevnt som hovedgrunn til at de hadde valgt varianten med brevundervisning i stedet for nettbasert undervisning.

Samtlige intervjuobjekter har nå tilgang til PC og Internett. En hadde ikke PC ved påmelding men hadde umiddelbart skaffet PC og Internett-tilknytning etter påmelding til Studiekurs i IT.

De øvrige påpeker av de er vante PC-brukere og brukere av Internett. 2 av deltakerne har ikke PC hjemme, den ene på grunn av at hun "alltid" er på jobben og derfor også studerer der. Den andre mener at det er en forutsetning for Internettbaserte studier fordi hun ikke kan studere i arbeidstiden og ikke ønsker å bli igjen på jobben etter arbeidstid for å benytte PC til studier.

Inntrykket fra samtalen er at det er følgende hovedgrunner til at de valgte brevundervisning:

1 av deltakerne har PC bare på jobben og mener PC hjemme er en viktig forutsetning for å kunne studere på Internett.

Manglende tilgang til Internett (eller PC) ved påmeldingstidspunktet. 1 hadde ikke Internett-tilknytning på egen PC, mens 2 deltakere ikke hadde tilgang akkurat ved påmeldingstidspunktet.

NKI informerer ikke godt nok om hva undervisning på Internett krever av deltakeren og tilgang til utstyr og hvilke fordeler det innebærer. De så også at Internett-studier kunne ha visse ulemper ved at det krevde oppgavebesvarelser på PC, der dette kunne bety merarbeid, eller at Internett-studiene ga begrensninger i fleksibilitet og individuell studieprogresjon.

De syntes det var enklere å sette seg inn i hva brevundervisning innebar, slik at de kom raskt i gang, og mente at de eventuelt kunne bytte til nettbaserte studier senere.

Det synes som disse studentene har svært varierende oppfatning av hva studier på Internett er og hva det eventuelt burde være. Alle legger såpass stor vekt på fleksibilitet, at begrensninger i fleksibilitet vil oppfattes som negativt. Ellers mener de nok at studier på Internett bør innebære både muligheter for direkte kommunikasjon i sann tid, og anvendelse av Internett for informasjonssøking og for interaktiv datamaskinbasert læring. En av deltakerne påpeker spesielt at hun ville foretrekke at Internettbaserte studier, bortsett fra teknologien, var mest mulig lik brevundervisningsformen.

Ingen av deltakerne har reflektert over eller forventet at nettbaserte studier skulle innebære noen form for tekniske problemer. Det vil si - engstelse for ø møte rene tekniske problemer synes ikke å vært noen spesiell barriere.

Deltakerne mente at når nettet først brukes, så må all informasjon de trenger kunne finnes og være lett tilgjengelig på nettet. Flere av deltakerne benytter Internett som informasjonskanal, og flere har benyttet nettet aktivt for informasjonsinnhenting i forbindelse med det aktuelle studiet.

Selv om de synes det er fint å kunne få informasjon på papir (Studiekatalogen) tilsendt i posten, mener de at det ikke skulle være nødvendig for å få vite tilstrekkelig om studiet til å kunne melde seg på.

En av deltakerne påpeker at for personer som jobber mye på skjerm, er det ikke nødvendigvis en fordel å lese alt på skjerm. Hun foretrekker å studere trykt materiell i ro og mak, og mener også at informasjon som i katalogen er lettere tilgjengelig enn å søke/klikke på NKIs internettsider.

6 deltakere møtte til intervju. En oversikt over noen bakgrunnsvariabler er gitt i tabellen nedenfor:

Deltaker 1 arbeidet i kontor/sekretærfunksjon. Hun brukte PC med tilgang til Internett på jobben. Hun har ikke PC hjemme. Hun betaler studiet selv.

Deltaker 2 arbeidet som driftsansvarlig EDB. Var etter eget utsagn "alltid" på jobben. Hadde ikke PC hjemme, og hadde ikke behov for dette, fordi hun alltid var på jobben. Arbeidsgiver betaler studiet, og hun hadde gode muligheter for å arbeide med kurset på jobben.

Deltaker 3 var ikke i arbeid. Bor på et småbruk. Arbeider i fritidsklubb 1 dag i uken. Regnet seg som deltidsstudent, mens oppussing/rehabilitering av bruket tok mye tid. Hun har PC med Internett-tilknytning hjemme, men hadde ikke PC akkurat på det tidspunkt hun meldte seg til studiet.

Deltaker 4 var for tiden hjemmeværende med fødselspermisjon, men skulle tilbake til jobben om ikke lenge. Arbeidsgiver betaler studiet. Hun har PC med Internett-tilknytning både hjemme og på jobben. Hun vil også få noe fritid for å arbeide med studiene etter permisjonstiden. Begrunnelsen for å ta kurset er "å formalisere og få papir på kunnskaper hun allerede har".

Deltaker 5 arbeidet i et lite firma med 4 ansatte - teknisk salgsagentur. Han forklarte at han var motivert ut fra læringsinteresse, og sa klart at han syntes det er viktig kontinuerlig å "drive med læring". Tenkte kanskje på lang sikt å ta en mastergrad i økonomi. Har tilgang til PC og Internett både hjemme og på jobben. Han betaler studiet selv. Når det gjelder motivasjon sa han også at han trodde det var viktig for motivasjonen at han faktisk betalte for kurset. Han viste til at han nylig hadde vært påmeldt til et etterutdanningskurs ved NTNU som var gratis, og at nettopp det forhold gjorde at han følte mindre forpliktelse til å fullføre kurset.

Deltaker 6 er innvandrer/asylant. Har bodd i Norge i 5 år. Har brukt tiden blant annet til å lære norsk. Var ikke i arbeid. Han kom for sent, og har derfor ikke svart på flere av spørsmålene. Begynte på Studiekurs IT og har skaffet seg PC og Internett-tilknytning etter studiestart. Mens de fem øvrige hadde påbegynt studiene høsten 1998, hadde han vært student i ca. 5 måneder.

Deltaker 1. Jeg satt å surfet litt på Internett. Jeg hadde bare tenkt å ta noe ved siden av jobben. Bestilte katalogen og leste litt i den, så meldte jeg meg på. Det var mest for å få noe nytt å gjøre, bedre utdannelse.

Deltaker 2: Jeg jobber med data, men har ingen datautdannelse overhodet. Har bare lært det jeg skulle på jobben ved å være nysgjerrig. Fant ut at det var på tide å få litt bakgrunn for det jeg egentlig kan, gå litt dypere og få papirer på det. Min nærmeste sjef på jobben går på deltidsstudiet på DPH, Adb-kandidat siste semesteret. Hun visste jo at det var noe som jeg hadde bruk for. Jeg får jobben til å betale. Jeg må være på jobben stort sett døgnet rundt. Jeg gikk inn på Internett fordi sjefen sa at jeg kunne ta det på fjernundervisning også. Det er jo mye enklere fordi jeg jobber så mye. Jeg kan sitte på jobben å studere på kveldstid, fordi jeg må være tilstede hvis det skjer noe.

Det ble brevundervisning foreløpig, fordi jeg hadde ikke fått ordnet meg Internett på jobben da jeg meldte meg på. Jeg kan kanskje endre på det etter hvert. Jeg regner med at det lar seg ordne, og det er jo mye greiere det. Skriver jo på PC likevel og må skrive det ut for å sende det. Da er det jo greiere bare å sende det som e-post. Med da måtte jeg være sikker på at jeg hadde Internett. Jeg kunne liksom ikke løpe bort i gangen hver gang jeg skulle sende noe.

Deltaker 3: Jeg arbeider på fritidsklubb en gang i uka. Har lyst å fortsette med noe i den retningen. Tenkte at Psykologi grunnfag må være en bra start.

Jeg tror jeg fant tilbudet på Internett. Jeg husker jeg har vært inne på sidene deres. Jeg tror det var der jeg fant det. Jeg hadde Internett på jobben, så jeg fant det der.

Deltaker 4. Jeg tok telefonisk kontakt med alle høgskoler og universitet i Osloområdet for å se hvilke tilbud de kunne gi. Det å formalisere erfaringer fra jobbsammenhengen er viktig for meg. Jeg jobber jo med data og har gjort det de siste 4 årene som IT driftsansvarlig. Før det jobbet 6 år som sekretær. Har studert ved universitetet på kveldstid og bodd og studert i USA.

Jeg fant ut at NKI var det eneste studiestedet som kunne gi meg friheten til ikke å gå hver uke. Alle de andre studiestedene som har IT, med unntak av Universitetet, krever at du møter opp hver uke, og ved Universitetet er det særdeles ugunstige tidspunkter. Halv fem var forelesningene, og det passer bare ikke når man har jobb og små barn, selv om jeg skal jobbe bare halv tid når jeg begynner igjen. Derfor tror jeg NKI kan være det riktige alternativet for meg. Jeg er stort sett ute for å formalisere de kunnskapene jeg allerede har, noe som er nødvendig på mange måter - både i lønn og utviklingsmuligheter. Jeg får studiene betalt av arbeidsgiver, og jeg får også noen fridager. Jeg ble til og med oppsøkt av salgsrepresentant fra en institusjon på døren, men de kunne ikke gi meg det jeg ønsket. Jeg er ute etter formelle vekttall som jeg kan bruke i en cand. mag.-grad.

Deltaker 5. Jeg er sivilingeniør, og kunne kanskje på sikt tenke meg å ta en MBA eller noe sånt. I og med at jeg har så mange fag fra før som gir fritak, er det ganske lett å nå Bedriftsøkonomtittelen. Mastergraden kan ta lang tid, kanskje 10 år, men jeg har tro på det å gå på skole litt innimellom. Enig med Jagland der. Jeg synes også det er interessant, selv om det er veldig vanskelig å motivere seg for det. Det er viktig å ha en bred inngangsport til forskjellige ting senere. Dette er en slags mulighet for "diversifisering". Får ikke studiet betalt av arbeidsgiver.

Jeg visste at jeg kunne gå enten på BI eller NKI på grunn av "reklametilstedeværelse på et vis" - Jeg har hørt om BI og NKI, jeg vet ikke hvordan, mer generelt. Det som var bra med NKI var at jeg fikk de fritakene jeg ønsket og det med studieplanen selvfølgelig, BI gikk jeg egentlig ikke inn på og evaluerte. Det var ikke et veldig overveid valg, men det gikk greitt. I den gamle jobben min var det også en del som tok Bedriftsøkonomi, og da var det også NKI og BI, jeg vet ikke om det finnes andre alternativer. Jeg har egentlig ikke noe stort behov for å bli bedriftsøkonom i løpet av et år eller to. Det at studiet koster meg masse penger er måten å motivere meg på.

Deltaker 6. Vært i Norge i 5 år. Lært norsk og gjennomført videregående skole som voksenopplæring. Begynt på Adb-kandidatstudiet for 5 måneder siden. Det ble litt forsinkelser, 2 måneder, for at jeg skulle skaffe meg PC, så startet jeg. Valgte IT fordi det er et fag for fremtiden. Har søkt studielån, men får ikke annen støtte.

Deltaker 1. Surfet på Internett, fikk katalogen, leste den og dro på ferie 2 uker. Da jeg kom hjem, sendte jeg studiekontrakten.

Deltaker 2. Lurte på å flytte fra Norge i løpet av sommeren. Men da jeg hadde bestemt meg for å bli, så bestilte jeg studiekatalogen over nettet. Det tok jo det vide og brede å få den, så jeg purret på telefon. Da jeg først fikk den, var det så mye annet at det tok litt tid før jeg fikk søkt. Det var greitt for meg å bestemme meg, men det tok så lang tid å få tilbakemelding fra dere. (NKI Fjernundervisningen hadde problemer med å motta bestillinger over Internett i en periode. Det var bestillinger som ikke ble effektuert.)

Deltaker 3. Ringte etter katalogen. Fikk den nesten med en gang, så gikk det 3 dager så sendte jeg inn kontrakten. Så fikk jeg materiellet nesten med en gang.

Deltaker 4. Ringte etter katalogen først. Så fikk jeg et veldig hyggelig brev egentlig fra dere, hvor dere lurte på om dere fikk lov å ta kontakt. Det var selvfølgelig på jobben. Det synes jeg var greitt. Så ringte det en dame, som jeg ikke husker navnet på, en veldig hyggelig dame, og informerte om IT-studiet. Så sendte dere meg katalogen en gang til. Så fant jeg ut, jeg hadde jo vurdert alle tilbudene, at jeg skulle begynne. Det jeg måtte vurdere var om jeg skulle benytte barselspermisjonen/tidskontoen min til å studere, eller om jeg skulle vente til jeg var ferdig. Jeg fant ut at jeg tar det nå. Så sendte jeg inn og fikk materiellet. Det har vært greitt nok.

Det jeg savner litt, som jeg fikk lite informasjon om, er nettopp den elektroniske måten å studere på. Fordi det sto jo at man kunne ta det elektronisk. Men man fikk ikke den nødvendig informasjon, synes jeg, om hvor langt tidsaspekt man da har på studiet. Det stor bare at det begynner nye forelesninger hvert halvår. Betyr det at du bare kan studere det ene halve året? Eller - kan du fortsette da utover? Det sto også at en kunne velge en kombinasjon av elektronisk studier og brevkurs, og det savner jeg også informasjon om. Så jeg valgte rent brevkurs nettopp fordi jeg ikke følte at jeg fikk den informasjonen jeg trengte. (Dette problemet ble understreket av flere.)

Deltaker 5. Jeg hadde bestemt meg for Bedriftsøkonomi for jeg tok kontakt med NKI. Først ringte jeg for å få katalogen. Når den kom, så var det ikke spesialkatalogen for Bedriftsøkonomi. Jeg tror jeg ringte 3-4 ganger før jeg fikk katalogen for Bedriftsøkonomistudiet. Hvis jeg hadde vært i tvil, så hadde jeg ikke giddet å følge opp det noe mer. Når jeg først fikk den riktige katalogen, gikk det veldig fort. Og materiellet kom veldig fort og bra.

Deltaker 6. Jeg leste katalogen deres på Deichmanske bibliotek og fant at det var interessant, så jeg søkte med en gang. Og jeg fikk positivt svar på noen dager. Fylte ut og sendte kontrakten med en gang.

Deltaker 1. Jeg har PC på jobben med tilgang til Internett. Men jeg har ikke lyst å sitt på jobben å gjøre lekser, det gjør jeg hjemme. Ønsker ikke å sitte på jobben å "klikke".

Deltaker 2. Jeg har også PC og Internett på jobben. Jeg sitter på jobben og studerer på kvelden. Jeg har datamaskin hjemme også. Jeg har hatt Internett helt frem til nå, men jeg er aldri hjemme, så det er sagt opp. Jeg jobber med studiet på jobben, der har jeg mye bedre maskin, større skjerm og alt går fortere.

Deltaker 3. Da jeg jobbet, hadde jeg PC og Internett på jobben. Og så har jeg PC og Internett hjemme. Jeg bruker PC, men jeg bruker ikke Internett veldig mye. Jeg bruker mail, da, men jeg surfer ikke noe særlig.

Deltaker 4. Jeg har hjemmekontor fra jobben, da med Internett både på jobb og hjemme. Tilgang til alt som er, egentlig, og bruker det aktivt. Jeg skriver alt på PC, det er det ikke tvil om, det går bare så mye raskere. Men i forbindelse med studiene kan det jo komme an på hva det er egentlig, for av det jeg så i studiehåndboken, så skal man jo lage diagrammer og lignende. Det kan jo da hende at det kommer en linjal fram.

Deltaker 5. Jeg har Macnettverk på jobben og PC hjemme, og så hadde vi PC-nettverk på den gamle jobben, og så har jeg Internett både på jobben og hjemme. Jeg bruker mye PC og ulike programvare. Jeg skriver utelukkende på PC - det er mye fortere å skrive på PC enn for hånd.

Internett er mer som et oppslagsverk på en måte.

Deltaker 6. Jeg har kjøpt PC og jeg jobber på PC for å kunne følge studiet. Jeg har også tilgang til Internett.

Deltaker 3 (Psykologi) sier hun leste bare det hun var interessert i. Deltaker 1 (Bedriftsøkonomi) sier hun leste hele fordi hun ikke visste hva hun skulle studere. De andre sier at de har lest i eller bladd gjennom hele katalogen - mest av nysgjerrighet. Blant annet på grunnlag av sammenlikning med tilsvarende skoler som tilbyr det samme (Deltaker 4, IT).

Diskusjonen begynte med utgangspunkt i utsagnet fra Deltaker 4, som syntes informasjonen var for dårlig.

Deltaker 3. Da jeg leste om Psykologi, så jeg at det var tilbud om begge deler, men jeg syntes det var dårlig informasjon om det på Internett, så jeg valgte brev. Jeg kunne kanskje tenke meg å vite mer om det, for jeg synes ikke noe om å skrive alle oppgavene for hånd. Jeg ville heller brukt PC (Tror hun at hun må skrive for hånd pga. "Aktivitetspermene" med ferdige ark for oppgaver?) Så jeg har tenkt å ta kontakt for å få mer informasjon. Det var dårlig i katalogen. Det var mye å lure på. (Hun poengtere også at hun ikke hadde fått PC da hun meldte seg på: "Jeg skrev på at jeg kom til å kjøpe meg PC, så jeg har ikke hatt den så lenge som jeg har hatt bøkene".)

Deltaker 1. Var kjent med at hun kunne velge. Jeg tenkte bare å ta brevkurs. Å drive å kløne innpå der det ville jeg bare ikke. Men har ikke reflektert over det i det hele tatt, men ville antageligvis ha reflektert på Internett-studier hvis jeg hadde PC hjemme.

Deltaker 2. Jeg vurderte å ta det på Internett. Jeg hadde egentlig mest lyst til det, men det var bare en tilfeldighet at jeg der og da ikke visste om jeg ville få min egen maskin med en gang. Visste ikke hvor lang tid det ville ta. Men så var jeg inne på Internettsiden, så så jeg etter om det var noe å klikke på for å få mer informasjon om studering via Internett, men så ble jeg slengt ut av hele greia. Så er det den latskapen, da. Akkurat da hadde jeg ikke min egen PC, så gadd jeg bare ikke. Så måtte jeg bare melde meg på for å komme i gang. Så tenkte jeg det går sikkert an å bytte etter hvert. Jeg var kanskje bare litt uheldig. Så det kan hende det lå litt informasjon på Internettsiden, bare at jeg ikke fikk lest den.

Deltaker 5. Det står ingen ting i den katalogen omtrent om hvordan det blir gjennomført, om for eksempel, da vil vi gjerne ha interaktive programmer der du trener på oppgaver og fyller ut og får svar med en gang. Er det sånn, eller er det bare et blankt ark hvor du fyller inn.

Du vet ikke hva du går inn på hvis du velger Internett. Hvis du velger brevkurs, så vet du at et brevkurs er et brevkurs. Et Internettkurs, er det et brevkurs på data, eller er det et eget studieopplegg, som f. eks. er interaktivt? Det sto det ingen ting om, tror jeg, jeg vet ikke. Det å ringe noen her, det er jo greitt nok, men hvis NKI ikke skriver noe om hvordan Internett studiet er lagt opp, må du regne med at det er en blåkopi av brevstudiet, bare at det er gjort på data. Vet ikke om det er noen vits. Valgt brevkurs fordi jeg ikke visste hva det var.

For eksempel hvis du skal gjøre en regneoppgave på en PC der du setter opp regnestykker og grafer og sånt. Alle vet hvor lett det er å lage regneark, men hvis du skal "surre i hop med Word og alt det der, så blir det håpløst med en gang". Tid er dyrebart.

Kommentar fra deltaker 4 (IT): Deltaker 5 sa at hvis studiet var en "blåkopi" av brevkurset, så ville ikke han ha tatt det studiet på Internett. Men det ville jeg ha gjort. Hadde jeg visst at det studiet hadde vært en "blåkopi", så hadde det vært en absolutt fordel for meg. Men det jeg syntes kunne være litt vanskelig med studiet på Internett, at jeg fikk en sånn "stressfølelse" ved at de sa at det begynte forelesninger hvert semester. Jeg tenkte at det betyr at jeg har bare et halvt år på studere - og det blir altfor kort tid. Jeg tenkte bare, nei, dette går ikke for meg. Jeg trenger lengre tid. Jeg kan benytte et halvt år på et fag, men ikke på et studium.

Det at det sto at man kunne kombinere ulike studieformer stor det ikke noe mer om. Det er greitt nok at det står at "Hvis du lurer på noe kan du ta kontakt med en informasjonskonsulent, veileder eller rådgiver. Det er veldig enkelt å skrive, men tross alt når du sitter og vurderer hva du skal melde deg på til og du vet at du må sende noe inn fordi det er avhengig av noe annet. Jeg måtte ta det opp med sjefen min som spurte hvilket av disse skal du velge? Der og da måtte jeg ta en avgjørelse. Da velger jeg det jeg kjenner, for da kan jeg helle skifte senere.

Så blir det aldri til at man skifter senere, egentlig, fordi man skifter i alle fall ikke før man har gjennomført det man har fått tilsendt.

Deltaker 3 (Psykologi): Slik som jeg husker det sto, så ville jeg nesten tro at det var en "blåkopi" av brevkurset, og at du kunne kommunisere med andre studenter. Men det jeg lurte på da var er det de studentene du får kontakt med som du må ha kontakt med hele tiden, må du følge deres tempo hele tiden, det står det ikke noe om. Det står ikke noe om tempo, eller om man må tilpasse seg til andre. Hva skulle vi eventuelt kommunisere om? Usikker også på om programvaren som det står om i forbindelse med Internett-studiene tar for mye plass på PC’en.

Deltaker 4: Medstudenter er fint å ha, men man har jo forskjellig livssituasjon. Se bare på oss. En kan sitte hver dag på jobben, for meg er det stort sett lørdager fra 2 til 5 at jeg kan sitte å studere, og det er et helt annet liv.

Deltaker 2: Jeg hadde vel regnet med at studiet på Internett var det samme, men i og med alle mulighetene på Internett, ville jeg vel tro at det var noe mer. For meg er medstudenter både positivt og negativt. Det er veldig greitt å kunne snakke med folk og skrive mail. Jeg forsto at man kunne krysse av for å oppgi mail-adresse til medstudenter. Men for meg som har gått på Blindern og hatt mye kollokvier og sånn, så er det ikke tvil om at det er nyttig, men det er en stressfaktor fordi du ikke kan treffes på faste tider. For meg som sitter på jobben til klokka 11 om kvelden, så kan ikke jeg regne med at andre skal være på Internett klokken 11 på natten - eller på søndags morgen. Jeg er veldig avhengig av å kunne gjøre ting akkurat der og da når jeg har tid til overs.

Deretter var det en diskusjon om chat/talk/synkron kommunikasjon som flere trodde var en del av Internett-studiene. Deltaker 4 regnet med at det var en del av Internettstudiene, som hun altså mener kanskje er en fordel men ikke passer livssituasjonen.

Deltaker 2. Hele poenget med å studere på Internett må jo være at det er en annen måte å få tak i informasjon på, at det er mer som ligger der enn det som står i boka. Boka leser man uansett. Jeg ville aldri stole bare på det på nettet - du leser jo alltid boka. Da må det være noe mer som gjør at du er på nettet. E-mail er jo kjekt og greitt det, men det er ikke studier på Internett altså.

Deltaker 4. Det som er viktig for meg er spørsmål til foreleser, mer enn til medstudenter. At det ligger inne en faglig database, for eksempel med en type foredragsform, tilsvarende det man har på universitetet, hvor man har anledning til å stille spørsmål til faget og det som står der. Det er det som er mest givende for meg. Det å snakke med andre studenter der og da, ja vel, men da vet man ikke hvor langt i kurset de er kommet.

Deltaker 5. Hvis det å studere på Internett bare er å sende en e-mail til og fra skolen, så har ikke det noe med å studere på Internett å gjøre. I Internett legger du mye mer, du snakker om databaser og mye annet. Det som hadde vært "kult" hadde jo vært sånn "lek og lær-opplegg" som barna gjør. Klikk og pek, så får du feil, prøv igjen osv. Da hadde du lært grådig fort, tror jeg. (De andre nikker samtykkende.)

Ingen har tenkt over at Internettstudier skulle innebære tekniske problemstillinger. Det er oppgavetypene (regneoppgaver og grafer), ikke tekniske forhold.

Hensiktsmessigheten av å få noe informasjon på Internett og kontakt for å få studiekatalog:

Deltaker 2: All informasjon burde ligge på Internett. Det burde være unødvendig å måtte be om å få noe tilsendt i posten på papir. Det er greitt å ha begge deler for ikke alle har Internett.

For dere som profilerer dere med Nettskolen og Internett, virker det for dumt når man er på nettet at man må vente en uke for å få informasjonen i posten. Når dere først har sidene på Internett burde det være en smal sak å gi nødvendig informasjon der. Selv om man også bør kunne få alt gjennom posten. Det må være slik at man kan få all informasjon på nettet og eller alt på papir, men ikke slik at en må få noe der og resten i posten.

Deltaker 3. Det burde være begge deler. Du bør finne det du er interessert i på nettet. Hvis du vil bestemme deg raskt, er det greitt å ta avgjørelsen på nettet. Har du behov for å tenke deg om, er det greitt å sette seg i sofakroken med katalogen og bla..

Deltaker 4. Jeg er litt enig. Jeg jobber foran PC hele dagen. Hvis jeg skal sitte og lese alt på skjerm, er det ikke det jeg liker. Jeg foretrekker å få alt sendt hjem, ryddig og rent og all informasjonen på bordet. Det har jeg jo fått da. Jeg er ikke den beste til å finne informasjonen. Det er dere som er de beste til å gi meg den informasjonen jeg trenger.

Deltaker 5. Fremtiden er jo slik at dette må være samme dokument.

Ellers får NKI berømmelse for oppfølgingen i prospektivfasen, brevene og henvendelsene er profesjonelle. (Deltaker 5: "Jeg synes det er veldig profft med de brevene som kommer som perler på en snor. Kommer du ikke snart med den påmeldingen? Dere er veldig flinke sånn- synes jeg da. Systematikk." Følges opp av andre deltakere, med uttrykk for savn av tilsvarende oppfølging etter at de er blitt studenter.)

Deltakerne i gruppeintervjuet har i hovedsak tilgang til PC og Internett. Alle unntatt 1 var Internett-brukere før påmelding til kurset.

De foretrekker å skrive på PC, og vil foretrekke PC i forbindelse med oppgavebesvarelser, under forutsetning at oppgavene ikke inneholder elementer av formler, skisser og liknende som er vanskelig å fremstille ved normalt tilgjengelig programvare.

De uttrykker ingen form for teknologimotstand eller engstelse for å bruke teknologi i studiene.

Under forutsetning av at friheten og fleksibiliteten opprettholdes ville samtlige ha begynt på studiet dersom det utelukkende ble tilbudt over nettet, med et spørsmålstegn for Bedriftsøkonomistudenten som ikke har PC og Internett-tilknytning hjemme.

De forventer profesjonalitet over NKIs Internettsider, og at de kan få all nødvendig informasjon på nettet.

Topp Tilbake