Betegnelsene "datamaskinbasert kommunikasjon" (Computer mediated communication (CMC) og "datakonferanser" (computer conferencing) blir brukt om hverandre. Prinsipielt er datakonferanser et snevrere begrep, men blir i mange sammenhenger brukt med samme vide betydning som datamaskinbasert kommunikasjon. Levinson (1985), en av veteranene i fjernundervisning basert på datakonferanser, har beskrevet et konferansesystem slik:
"Computer conferencing requires the operation of three distinct types of technology: a central computing system to store and organize comments, home or personal micro computers to compose and receive comments, and a telecommunications system to connect the home computers to the central computer... The crux of the conference is the sending, reading and responding to comments in a manner public to all members of the conference."
En alternativ beskrivelse er gitt av Kaye (1985):
"A computer mediated communication system allows individuals and groups of people to carry on discussions and conversations over a computer network regardless of time and place constraints, via messages keyed in to microcomputers connected by telephone to a central computer."
Ideelt sett bør den sentrale datamaskin være operativ 24 timer i døgnet, 365 dager i året. All informasjon blir lagret og kan bare slettes av brukere med spesielle rettigheter. Brukerne kan gi og hente informasjon til tider som er hensiktsmessige for dem, og kommunikasjonen finner sted asynkront.
I løpet av de siste 20 år har vi sett en revolusjonerende utvikling når det gjelder medier og teknologi for fjernundervisning. Fjernundervisning har endret karakter fra undervisning basert på trykte tekster og toveis kommunikasjon gjennom posten til undervisning/læring basert på integrering av medier, kommunikasjonsteknologier og støttesystemer.
I en viss grad kan en si at teknologien ikke har tilfredsstilt forventningene, selv om de i en del sammenhenger har økt tilgjengelighet, kvalitet og effektivitet i læringen. Analyser av kostnadseffektivitet, og i en del tilfeller av læringseffektivitet, har i ofte ført til at dyre og tunge teknologier har måttet vike plass for enklere medieløsninger.
Vi har i fulgt den internasjonale utvikling nøye, men har stort sett konkludert med at det har vært fornuftig å prioritetere følgende områder:
På tross av disse vurderingene har vi lenge sett på utviklingen innen datakommunikasjon og konferansesystemer som et spesielt interessant felt, hvor vi har lagt inn relativt store ressurser. Etter vår oppfatning har datakonferanser noen viktige karakteristika som skiller teknologien fra andre medieanvendelser i fjernundervisning:
EKKO-prosjektet ble startet i 1986. Prosjektet tok sikte på å utvikle et konferansesystem for fjernundervisning og prøve dette ut med sikte på vinne pedagogiske og administrative/organisatoriske erfaringer med fjernundervisning basert på datakonferanser. Grunnen til at vi valgte å utvikle systemet var at det ikke var tilgjengelige systemer for vårt utstyr (HP 3000), og vi mente at det var viktig å vinne pedagogiske erfaringer, og at disse eventuelt kunne overføres til nye systemer når de eventuelt ble tilgjengelige.
Erfaringene fra utviklingsarbeidet og forsøkene er rapportert gjennom foredrag, tidskriftartikler og prosjektrapporter, se bl. a. (Paulsen 1989a, 1989b, Paulsen & Rekkedal 1990a, 1990b).
Det teoretiske fundamentet er i stor grad hentet fra "the virtual classroom" prosjektet ved New Jersey Institute of Technology (Hiltz 1986). Paulsen (1989a) beskriver kravene til en virtuell skole slik:
Videre deles konferansesystemet inn i syv elementer:
EKKO inneholder følgende funksjoner:
Post
Postsystemet i EKKO er et tradisjonelt postsystem som gjør det mulig å sende private meldinger til en eller flere brukere.
Tavler
Tavlene er ment som et enveis informasjonssystem for generell informasjon til fra en til mange.
Konferanser
Konferansesystemt i EKKO er svært like andre kjente konferansesystemer. Konferansene benyttes for mange til mange kommunikasjon. Strukturen skiller mellom innlegg og kommentarer. Slik kan konferansen ordnes systematisk i emneområder.
Brukerregister
Brukerregisteret gir oversikt over alle brukere, med personlige opplysninger etter den enkelte brukers eget valg.
Brukergrensesnitt
EKKO er menydrevet. Menyene kan velges mer eller mindre utførlig avhengig av brukerens behov.
I fjernundervisningskretser diskuteres det i hvilken grad konferansystemer i virkeligheten representerer en helt ny dimensjon som vil forandre fjernundervisningen fundamentalt, eller om det representerer ett av mange teknologier som vil finne sin plass i et vidt spekter av fjernundervisningsløsninger. Diskusjonen har gått i de siste par år om konferansesystemer representerer en "tredje generasjons" (Nipper 1989) eller "fjerde generasjons" fjernundervisningssystemer (Lauzon & Moore (1989), eller et "paradigmeskifte" i fjernundervisningen (Shale 1989, Garrison & Shale 1990), eller om konferansesystemer representerer en av mange nye teknologier som vil finne sin naturlig plass i fjernundervisningen (Holmberg 1990). Det som er klart er at datakonferanser endrer fjernundervisningssystemet fra et system som i sin natur enten er basert på individuelle studier med stor grad av fleksibilitet eller basert på fremmøte i grupper til bestemte tider og steder, til et form som kan trekke fordeler av begge disse organiseringsformene, gruppelæring og individuell frihet.
På bakgrunn av våre egne forsøk og informasjon fra andre kilder (McCreary & Van Duren 1987)har vi identifisert en del viktige funksjoner for datakonferanser i fjernundervisingssytemer:
Vi har erfart at datakonferanser er et medium som på mange måter skiller seg kvalitativt fra alle andre medier i fjernundervisning, men vi er ennå trukket konklusjonen om at det er naturlig å karakterisere datakonferanser som en ny generasjon fjernundervisning eller et paradigmeskifte i fjernundervisning.
Vi opplever at det er store forskjeller i å introdusere datakonferanser i et "storskala" og et "småskala" fjernundervisningssystem. Erfaringer fra Open University viser at det er vanskelig å få gjennomslag for konferansesystemer i storskalasystemer. Noe av problemet synes å ligge i at konferansesystemene er svært ressurskrevende i gjennomføringsfasen. Dette må kompenseres ved lavere investeringer på kursutviklingssiden. Våre erfaringer så langt viser at innsparingene på kursutviklingssiden fører til redusert kvalitet på totalopplegget. Vi har derfor måttet revidere oppfatningen, og er i ferd med å konkludere at inngangskostnadene må bli tilnærmet like store som i tidligere systemer for av totalkvaliteten skal bli tilfredsstillende.
For å få utnyttet gruppekommunikasjonen i konferansesystemet, har vi lagt krav om felles startdato og fast gjennomføringstempo. Dette har gjort datakonferansene mindre fleksible enn brevundervisningen. Mange brevstudenter sier klart fra at de foretrekker den frihet som ligger i individuelle studier med fri progresjon. Vi har gjort forsøk med individuelle løsninger i konferansesystemet, men resultatet blir da mer å sammenlikne med elektronisk post mellom lærer og student. Vi mener å ha store utfordringer i å prøve dette ut videre for å gjøre tilbud gjennom konferansesystemet mer fleksibelt.
Det er visse forutsetninger for aktivitet i konferansene. Noen av disse er:
Brukernes evne til å benytte systemet. Konferansesystemet har en relativt høy terskel når det gjelder teknisk og praktisk kompetanse (edb-kompetanse/tastaturbehandling).
En kritisk masse av brukere. Erfaringer ved Open University viser at konferansene kan bli for store og for små. Brukerne deler seg i ulike grupper - aktive, mindre aktive og passive brukere (Mason 1990).
En aktiv ansvarlig. Læreren (eller en annen) må fungere som en aktiv bidragsyter og pådriver i undervisningskonferansen.
Obligatorisk deltaking. Det blir stor forskjell på hvilke aktiviteter en kan legge inn i konferansesystemet og på kvantitet og kvalitet på deltakingen om datakonferansesystemet er en frivillig eller obligatorisk del av studiet.
Fullføring/frafall. I våre kurs har vi hatt noe større andel ikke-startere, enn i tilsvarende kurs basert på brevundervisning, men høyere fullføring blant dem som er i gang. EKKO-studentene har gjort det bra til eksamen.
Studentene er i stor grad positive til erfaringene med datakonferanser som studieform. De er mer aktive i de sosiale konferansene enn i fagkonferansene. De opplever at de individuelle studiearbeid med innsendinger og kommunikasjon med lærer blir viktigere for faglig læring enn diskusjonene med medstudenter. De mener at postsystemet er det viktigste delsystemet. Vi slutter ikke at det nødvendigvis må være slik, men at vi ikke har funnet en optimal form for organisering av fagkonferansene. Dette er også et kostnadsspørsmål. E-kroa har vært meget stimulerende for en del studenter, men avhengig av en ansvarlig (krovert).
Lærerne har sett på undervisning i EKKO som stimulerende og engasjerende, men meget krevende når det gjelder tidsforbruk.
I det hele tatt vil det ligge store utfordringer i å utvikle metoder i konferansesystemet som stimulerer student-student kommunikasjon uten gi å uoverkommelige krav på lærerinnsats pr. student.
På tross av at flere fjernundervisningsinstitusjoner nasjonalt og interansjonalt har benyttet datakonferansesystemer i noen år, er det etter vår oppfatning riktig å karakterisere dette som forsøk initiert og gjennomført av entusiastiske enkeltpersoner. Interessen og oppmerksomheten rundt disse aktivitetene har vært stor. En del av rapportene om erfaringer har langt fra vært objektiv, mer entusiastenes beskrivelse av egen virksomhet. Vi har derfor bare en vag anelse om potensialet i datakonferanser og mulighetene i årene fremover. Der er flere utfordringer og utviklingsmuligheter foran oss. Noen av disse er:
Den nødvendige teknologi, maskinutstyr, programvare og kommunikasjonsteknologi er i rask utvikling. Tekniske standarder, kvalitet på programvare, overføringshastigheter og lagringskapasitet endres raskt. Vi vil få bedre konferansesystemer, kommunikasjonsprogrammer med bedre egnet brukergrensesnitt. Muligheter for bruk av farger og grafikk og symboler kommer.
Tilgjengelighet på utstyr og brukerkompetanse. Det er mange rekrutteringsbarrierer i dag. Det er neppe tvil om at flere fagområder kan bli interessante etterhvert som større målgrupper blir aktuelle.
Fjernundervisningen er i ferd med å internasjonaliseres. Undervisningstilbud basert på datakommunikasjon tilbys over landegrensene. Vi har selv deltatt på kurs ved amerikanske universiteter. Våren 1991 undervises ett av EKKO-kursene fra USA.
Pedagogisk utvikling og pedagogiske utfordringer. Vi har vist til noen muligheter for pedagogiske anvendelser av datakonferanser i fjernundervisning. På det nåværende tidspunkt er det grunn til å påpeke at det er en lang vei fram før vi vet hvordan datakonferanser kan anvendes i ulike fag med ulike målsettinger og basert på eventuelle ulike pedagogiske modeller. Forsøkene ved NKI og NKS (Søby 1990), Open University (Mason & Kaye 1989), Ontario Institute of Studies in Education (Harasim 1989, Davie 1989) og Jysk Åpent Universitet (Nipper 1989) kan gi noen ideer og utgangspunkter.
EKKO-prosjektet har vist oss at det er mulig å skape et undervisnings-/læringssystem basert på ideen om den "virtuelle skole" ved bruk av et datakonferansesystem som hovedmedium. I en viss grad er dette mulig i dag.
Det synes helt klart at studiesituasjonen som skapes gjennom konferansesystemet kan bli en meget "personlig" opplevelse med hyppige interaksjoner og nære relasjoner mellom lærer/veileder og student og mellom studenter.
Vi har helt klart erfart at vi på langt nær vet nok om hvordan datakonferanser bør organiseres og gjennomføres for å ivareta fjernstudenters behov, ulike lærestiler, ulike mål og ulike fag.
Vi har stor tro på at undervisning basert på konferansesystemer vil få en viktig posisjon i fjernundervinsing i årene fremover. Men i dag er det lettere å stille spørsmål enn å gi svar på problemene, og det er ganske sikkert en rekke spørsmål vi ikke har innsikt nok til å stille.
Noen av spørsmålene er:
Croft, M., Mugridge, I., Daniel, J. S. & Hershfield, A.: Distance Education: Development and Access. Caracas: ICDE.
Davie, L. (1989): Facilitation Techniques for the on-line tutor. I Mason, R. & Kaye, A. (1989): Mindweave. Communications, Computers and Distance Education. London: Pergamon.
Garrison, D. G. (1989): Understanding distance education. London: Routledge.
Garrison, D. R. & Shale, D. G. (1990): Tilting the windmills? Destroying mythology in distance education. ICDE Bulletin, 24, 42-46.
Harasim, L. (1989): On-line education: A new domain. I Mason, R. & Kaye, A. (1989): Mindweave. Communications, Computers and Distance Education. London: Pergamon.
Hiltz, S. R. (1986): The virtual classroom: building the foundations. Newark: New Jersey Institute of Technology.
Holmberg, B. (1990): A paradigm shift in distance education? Mythology in the making. ICDE Bulletin, 22, 51-55.
Kaye, A. (1985): Computer mediated communication systems for distance education. Report of a visit to North America. Milton Keynes: Open University, IET.
Lauzon, A. C. & Moore, G. A. B. (1989): A fourth generation distance education system: Integrating computer-assisted learning and computer conferencing. The Am. J. of Dist. Ed., 3:1, 38-49.
Levinson, P. (1985): Basics of computer conferencing, and thoughts on its applicability to education. New York: The New School for Social Research.
Mason, R. (1990): Refining the use of computer conferencing in distance education. I Croft, M., Mugridge, I., Daniel, J. S. & Hershfield, A.: Distance Education: Development and Access. Caracas: ICDE.
Mason, R. & Kaye, A. (1989): Mindweave. Communications, Computers and Distance Education. London: Pergamon.
McCreary, E.K. & Van Duren, J.:Educational Applications of Computer Conferencing. Canadian Journal of Educational Communication,16, 2, pp. 107-115, 1987.
Nipper, S. (1989): Third generatiuon distance learning and computer conferencing. I Mason, R. & Kaye, A. (1989): Mindweave. Communications, Computers and Distance Education. London: Pergamon.
Paulsen, M. F. (1989a): En virtuell skole. Del I. Fundamentet i EKKO-prosjektet. Bekkestua: NKI.
Paulsen, M. F. (1989b): En virtuell skole. Del II. Erfaringer fra EKKO-prosjektet. Bekkestua: NKI.
Paulsen, M. F. & Rekkedal, T. (1990a): The Electronic College. Selected articles from the EKKO project. Bekkestua: NKI.
Paulsen, M. F. & Rekkedal, T. (1990b): Den elektroniske høgskolen. EKKO-prosjektet, Del III. Bekkestua: NKI.
Rekkedal, T. (1983) The written assignments in correspondence education. Effects of reducing turnaround time. Dist. Ed., 4, 2, 231-252.
Shale, D. G. (1989) Foreword to Garrison.
Søby, M. (1990): The postmodern condition and distance education. I Croft, M., Mugridge, I., Daniel, J. S. & Hershfield, A.: Distance Education: Development and Access. Caracas: ICDE.