Evalueringen av kurset "Læremiddeltilpasning, systemløsninger" er gjennomført som del av evalueringsarbeidet knyttet til prosjektet "Nordisk Netthøgskole" (http://www.nnhs.com/). I prosjektet Nordisk Netthøgskole samarbeider NKI Fjernundervisningen med Göteborgs Universitet i Sverige og Den Grafiske Højskolen i Danmark. Prosjektet er i Norge støttet av SOFF.

Som del av prosjektet har NKI Fjernundervisningen blant annet utviklet 2. halvårsenhet av "IT for lærere" der ovennevnte fag inngår.

Evalueringen av dette faget kan også ses på som en pilotstudie i relasjon til prosjektet "Valgfagsnettverk i IT for lærere" (http://pusur.hioslo.no/monicajo/Valgfagsnettverk/) der et antall offentlige høgskoler og NKI Fjernundervisningen samarbeider om utvikling om valgfag i 2. halvårsenhet basert på at studenter ved de enkelte høgskoler kan tilby valgfag i et nettverk. Dette prosjektet er også støttet av SOFF.

Kurset omfatter 4 vekttall i 2. halvårsenhet. NKI hadde i skoleåret 1998-99 to kategorier studenter på kurset:

Studiet gjennomføres som fjernundervisning i samarbeid med Høgskolen i Bodø. Studenter kan melde seg til studiet på hvilket tidspunkt de måtte ønske og gjennomføre studiet i eget tempo. I tillegg til at studentene forventes å besvare 4 innsendingsoppgaver, blir alle studentene medlem av en "Listservliste" for gruppekommunikasjon, faglig og sosial diskusjon.

I skoleåret deltok også 12 studenter fra Høgskolen i Oslo, som tok "Læremiddeltilpasning, systemløsninger" som fjernundervisning som del av et ellers lærestedsbasert studieopplegg.

Mens de øvrige fagene i deres studieopplegg ble gjennomført etter et fast tidsskjema med forelesninger, øvinger og prosjektarbeid, var fjernundervisningsopplegget i det aktuelle faget basert på fleksibel og individuell gjennomføring.

Evalueringen ble gjennomført ved å legge ut et spørreskjema på NKI Nettskolens web-sider. Studentene på faget fikk tilsendt en e-postmelding om evalueringen i slutten av mai med lenk til spørreskjemaet (Vedlegg 1). Det ble sendt to purringer, også som e-post. I brevet ble studentene anmodet spesielt om å besvare grundig de tre avsluttende "åpne spørsmålene". Dette ble begrunnet med at det var et svært lite antall aktuelle respondenter, og at deres verbale evalueringer derfor var av vesentlig betydning. Den verbale tilbakemeldingen ble også ansett som viktig fordi evalueringen i en viss grad ble sett på som en pilotstudie i forhold til prosjektet "Valgfagsnettverk".

Erfaringene ved NKI viser at det blir vanskeligere og vanskeligere å få svar på spørreskjemaer i forbindelse med kurs- og studieevaluering. Det henger antagelig sammen med at studentene både i studiesituasjon og i andre sammenhenger blir gjenstand for ulike typer meningsmålinger oftere enn før.

Totalt fikk vi 8 svar av de 16 registrerte studentene på listen (klassen). Av de 16 studentene var 4 ordinære fjernstudenter på studiet knyttet til Høgskolen i Bodø, mens 12 var videreutdanningsstudenter ved Høgskolen i Oslo. Av svarerne var 6 studenter fra Høgskolen i Oslo, mens 2 av de øvrige studentene besvarte skjemaet (dvs. 50% svar fra begge grupper).

Det var spesielt skuffende at vi fikk få og lite omfattende verbale tilbakemeldinger. Dette kan i en viss grad skyldes at studentene var mer opptatt av å forberede seg til eksamen i faget enn å svare på spørreundersøkelser.

Spørsmålene i spørreskjemaet (se Vedlegg 2) som ble benyttet har vært benyttet i andre sammenhenger nasjonalt og internasjonalt (Fritsch 1997), blant annet i et EU Leonardo-prosjekt der NKI er partner (Keegan 1998, Rekkedal 1998, 1999). Det at svarene kan sammenliknes blant annet med synspunkter i andre kurs ved NKI Fjernundervisningen, gjorde det ønskelig å benytte likelydende spørsmål.

Dataene fra undersøkelsen er behandlet i Statistikkprogrammet, FOSS (Amundsen 1993).

I forbindelse med evalueringen var i interessert i å få svar på følgende spørsmål:

I hvilken grad når studenter som tar IT for lærere som fjernundervisning sine studiemål i form av fullføring/eksamen og eksamensresultater?

Hvordan bedømmer studentene kvaliteten av studietilbudet (målt ved et antall spørsmål knyttet til oppfatning om læringskvalitet)? Er det forskjeller på studenter som har valgt et fjernstudium og studenter som får et tilbud om fjernundervisning som del av et ordinært opplegg? I en av våre tidligere undersøkelser (Rekkedal 1998) var noen av svarerne ordinære studenter ved Den Polytekniske Høgskolen som hadde fått tilbud om å ta ett valgfag som fjernundervisning. Det var tydelig at disse hadde andre forventninger enn studenter som har valgt fjernundervisning som studieform. Blant annet viste de til at de foretrekker undervisning i klasse, mens fjernundervisningens form, fleksibilitet og krav ikke nødvendigvis er tilpasset ordinære studenters forventninger og lærestil.

Har studentene konkrete synspunkter om kring faget, fjernundervisningsopplegget, hvordan Internet brukes og hva som eventuelt kan/bør endres/forbedres?

I tillegg til spørsmål omkring vurdering av studiet, stilte vi en del spørsmål om studentene, deres PC-bruk og studiemotiver.

Bortsett fra informasjon om eksamensresultater omtaler vi bare svarerne i denne delen.

Litt om situasjonen ved datainnsamlingen

Bare 1 av studentene hadde tatt 1. halvårsenhet ved NKI. Den andre som svarer at kurset ikke tas som del av studiet ved Høgskolen i Oslo, har ikke tatt første halvårsenhet ved NKI. Selv om spørreskjemaet ble distribuert kort tid før eksamen har ikke alle studentene levert alle besvarelsene (4 i alt). Tabellen nedenfor viser dette.

Studieresultater

Alle de 16 studentene som var registrert på kurset ved datainnsamlingen var oppmeldt til eksamen, 4 til Høgskolen i Bodø og 12 til Høgskolen i Oslo.

Til Høgskolen i Bodø møtte 3 av de fire oppmeldte til eksamen. Alle besto med gjennomsnittskarakter 2.7. Den ene som ikke møtte var samme student som ikke hadde levert noen besvarelser. Dette var den ene studenten som tidligere hadde fullført 1. halvårsenhet som fjernundervisning. Hun hadde bevisst valgt å utsette arbeidet med dette kurset.

Til Høgskolen i Oslo møtte 10 av de 12 studentene til eksamen. Alle besto med gjennomsnittskarakter 2.2. Den ene som ikke møtte, hadde fått jobb utenfor skolen i løpet av studietiden, og hadde bevisst utsatt arbeidet med dette kurset, nettopp på grunn av den fleksibiliteten fjernundervisning gir. Han vil ta eksamen senere. Den andre valgte å delta på en konferanse på eksamensdagen. Han vil også ta eksamen senere. Dette valget er også et resultat av fleksibiliteten i fjernundervisningsopplegget. I hvilken grad mulighetene til å foreta slike valg bør oppfattes som positive eller negative kan neppe entydig fastslås.

Holdninger til læring på nettet basert på evaluering av kurset "Læremiddeltilpasning, systemløsninger"

I tabellene som gjengir svarene på de holdningsrelaterte spørsmålene har vi valgt å ta med svarene fra 98 IT-studenter som svarte på spørreundersøkelsen høsten 1998. Dette var studenter som var registrert på ett eller flere kurs i studiekurs IT som fjernundervisning ved NKI/Den Polytekniske høgskolen - presentert som "1998 survey".

Utregning av prosenter basert på 8 svarere kan sies å være lite meningsfylt. Vi har likevel valgt å oppgi prosenter for å forenkle sammenlikningen med 1998-undersøkelsen.

Læringseffekt

Tabell 2. På bakgrunn av min deltakelse i kurset/kursene mener jeg at det er mulig å få fullt læringsutbytte gjennom kurs som undervises på WWW.

Md (Lærem.tilp.) = 2.0 Md (1998 survey) = 1.6

Respondentene er generelt positive til at det er mulig å få fullt læringsutbytte gjennom studier på Internett/WWW. Studentene i "Læremiddeltilpasning" er mindre positive enn IT-studentene høsten 1998.

Neste spørsmål ble presentert i negativ form og gjelder en slags subjektiv tenkt sammenlikning. Av svarene på tidligere undersøkelser synes det vanskelig å foreta en slik tenkt sammenlikning - studentene har jo ikke erfaring med samme/tilsvarende kurs i annen studieform.

Md (Lærem.tilp.) = 2.5 Md (1998 survey) = 2.0

Fordi dette spørsmålet ble stilt i negativ form har vi snudd verdiene ved utregning av medianen, slik uenighet (dvs. positiv holdning til undervisningen) gir lav medianverdi. Bare en av studentene i faget "Læremiddeltilpasning" mener at Internett-formen gir dårligere læring.

Problemene med forrige spørsmål gjelder også det neste. Tenkt sammenlikning er vanskelig.

Md (Lærem.tilp.) = 3.0 Md (1998 survey) = 2.7

Vi ser at studentene i "Læremiddeltilpasning" er jevnt fordelt omkring midten på dette spørsmålet. Det er i samsvar med studentene i 1998-undersøkelsen, selv om disse er noe mer positive.

Selv om majoriteten av svarerne i "Læremiddeltilpasning" tar dette faget som fjernundervisning som del av et ordinært deltids etterutdanningstilbud, synes de å være positive når det gjelder læringseffektivitet. De skiller seg relativt lite fra studenter som har valgt fjernundervisning som studieform.

Våre tidligere undersøkelser viser at det at studiet tilbys på Internett/WWW av Internettstudenter oppfattes som et viktig forhold i rekrutteringen (Rekkedal 1997, 1998). I og med at så mange av svarerne i "Læremiddeltilpasning" var ordinære deltidsstudenter, er det grunn til å tro at deres svar avviker fra tidligere funn.

Md (Lærem.tilp.) = 2.2 Md (1998 survey) = 1.3

Selv om studentene i "Læremiddeltilpasning" er langt fra så positive som de ordinære fjernstudentene i 1998-undersøkelsen til at tilbud på Internett/WWW gjør det enklere å påbegynne kurset, må vi konkludere med at de i hovedsak synes å være enige i påstanden.

Positive og negative holdninger kan måles på mange måter. I vårt valg av påstander har vi ment at i hvilken grad personen vil delta i en aktivitet ved en senere anledning eller anbefale aktiviteten til en kollega eller venn vil være en valid indikasjon på personens vurdering av aktiviteten (se f. eks. Boshier et al. 1997) som benyttet variabelen, "Recommend this course to friends interested in the subject" som indikator på forskerens subjektive vurdering av WWW-kurser.

Md (Lærem.tilp.) = 2.0 Md (1998 survey) = 1.3

Med hensyn til en innstilling om å kunne ta fjernundervisning via Internett/WWW er det også i denne studentgruppen overveiende positive holdninger. Ingen av studentene på "Læremiddeltilpasning" svarer negativt.

Synspunktene blir også støttet i at de også er positive til å anbefale Internett/WWW-studier til venner eller kolleger (Tabell 7).

Md (Lærem.tilp.) = 2.1 Md (1998 survey) = 1.4

Vi ser at også svarerne på spørreskjemaet i "Læremiddeltilpasning" er positive til å anbefale formen fjernundervisning på Internett for kolleger og venner.

Ut fra vurderingene som er gitt overfor, må vi kunne konkludere at deltakerne i kurset "Læremiddeltilpasning" er positive til fjernundervisning. Det synes derfor ikke være grunn til å anta at det er spesielt problematisk med enkeltkurs i et studieforløp som fjernundervisning. Deltakerne er generelt fornøyd med sine opplevelser, de vurderer læringseffekten som god, og de deltar gjerne i tilsvarende kursopplegg senere og kan anbefale dette til venner og kolleger.

Tilgang til teknologi og bruk av PC

Del 2 av spørreskjemaet tok opp studentenes tilgang til PC og Internett og bruk av PC målt ved "tid foran en dataskjerm siste uke".

Vi vil også i det følgende inkludere resultater fra NKIs spørreundersøkelse blant IT-studenter høsten 1998, dette først og fremst for å vise forskjeller mellom studentene i faget "Læremiddeltilpasning" og de ordinære Internett/fjernstudentene ved NKI i IT-fag.

På spørsmålet om hvor lang tid studentene hat sittet foran en dataskjerm siste uke viser svarene klart at studentene i "Læremiddeltilpasning" i mindre grad enn øvrige studenter arbeider ved en dataskjerm daglig, naturlig nok fordi flesteparten av studentene er lærere.

De fleste av studentene i "Læremiddeltilpasning" skriver at de har arbeidet ved dataskjerm mindre enn 10 timer siste uke (2 studenter 5 timer eller mindre, 5 studenter 6-10 timer og en student over 20 timer (Md=7.5 timer)). Tilsvarende for øvrige fjernstudenter i IT-fag ved NKI er at nesten 70 prosent arbeider ved en dataskjerm mer enn 10 timer pr. uke (Md=17.3 timer).

Det kan være vanskelig å si hvilken betydning dette har for interesse og/eller kompetanse for å ta fjernundervisning over Internett/WWW. Det er ikke nødvendigvis slik at alle som arbeider mye ved PC også foretrekker å sitte foran skjermen i forbindelse med studier. Men i og med at studievirkeligheten ved PC-baserte Internett-studier slik at studentene i stor grad leser ordinær faglitteratur og benytter PC som redskap for kommunikasjon, bruk av læringsressurser og for oppgaveskriving etc. er det grunn til å tro at de som bruker PC mest, også vil finne seg best til rette i fjernstudier basert på Internett/WWW.

På spørsmålet om de kan konstruere en side i HTML svarer 5 (62.5%) av "Læremiddeltilpasning"-studentene bekreftende. Blant IT-studentene i 1998-undersøkelsen svarte 56% bekreftende.

Alle studentene benytter Pentium PC i forbindelse med sine studier. Dette er også i samsvar med svarene fra øvrige IT-studenter, der det store flertall også benytter Pentium PC.

På spørsmålet om det tar lang tid å komme frem til kurssidene på nettet, svarer studentene at det går "svært raskt" (2 studenter) eller "raskt" (6 studenter). Svarene er i tråd med tidligere funn blant ordinære fjernstudenter. I tolkningen av svarene er det grunn til å påpeke at de fleste av studentene fra Høgskolen i Oslo benyttet skolens maskiner med direkte tilknytning til Internett og ikke tilknytning gjennom modem og telefonlinjer.

5 av 8 studenter opplyser at de hadde e-postadresse før de startet på kurset.

Når det gjelder teknologi, synes det at det er få problemer. Studentene er vant til å benytte PC, de har tilgang til rask og effektiv teknologi. Svarene er i stor grad i samsvar med informasjon fra øvrige fjernstudenter i IT-fag ved NKI.

Av de 8 studentene tok 6 kurset som del av studiet ved Høgskolen i Oslo. De har dermed ikke betalt særskilt for fjernundervisningen. 1 opplyser å betale kurset selv, mens 1 får kurset betalt av arbeidsgiver.

Studentkarakteristika

Den typiske studenten i kurset "Læremiddeltilpasning" er en voksen kvinne med mer enn 4 års høyere utdanning før hun starter på kurset/studiet.

Det er 7 kvinner og 1 mann blant svarerne på skjemaet. 1 av studentene oppgir å være mellom 25 og 29 år, 1 oppgir 30-34 år, mens 6 oppgir å være over 40 år. 7 oppgir å være i undervisningsstilling, mens 1 oppgir administrativ stilling. Samtlige 8 oppgir å ha mer enn 4 års høyere utdanning før de begynte studiet.

I forhold til øvrige fjernstudenter i IT-fag på høgere nivå ved NKI er det flere kvinner blant studentene i "Læremiddeltilpasning", de er eldre, og de har høyere utdanning.

Blant øvrige studenter er medianalderen, Md=32 år, det er 61% menn, og bare 22% har mer enn 4 års høyere utdanning.

Når det gjelder grunn til å begynne på studiet, er det bare 1 som oppgir hovedgrunnen at vedkommende har behov for kunnskapene i nåværende jobb, 2 oppgir ønske om å øke formell kompetanse, 1 oppgir ønske om å skifte jobb, 2 oppgir interesse for faget, mens 1 oppgir interesse for undervisningsformen.

Noen erfaringer uttrykt i åpne svar

I motsetning til svarene blant øvrige NKI fjernstudenter i IT-fag, ser det ut til at studentene i "Læremiddeltilpasning" er tilfreds med at studieveiledningene er lagt ut på Internett og ikke distribueres i trykt form 5 av 8 studenter svarer at de ikke synes det er viktig at studieveiledninger finnes i trykt form. Dette viser en større tilfredshet med rent elektronisk distribuert materiell enn vi hav funnet tidligere. Tolkningen av disse svarene må også ses i sammenheng med at majoriteten arbeidet ved maskiner ved Høgskolen i Oslo, og at de dermed hadde gratis tilgang til Internett og muligheter til å ta utskrifter uten ekstra kostnader.

Vi nevnte innledningsvis at vi fikk få og lite utfyllende kommentarer på de åpne spørsmålene.

Vi skal referere de få synspunktene som ble gitt:

• Forumet hadde vært det viktigste, hvis det hadde vært benyttet mer av oss studenter.
• Korrespondansen med vår gruppes kursleder ved NKI har vært utmerket, preget av interesse for studentenes fremgang og problemer, en hjelpsom "veileder". Friheten til å velge tid og sted, uten å matte sette av tidsfrister. (Jeg vet jo ikke om det gjelder andre kurs utenfor samarbeidet med HiO).
• Friheten til å jobbe når det passet meg.
• Direkte svar fra læreren med alle de kommentarene.
• Å kunne sende oppgavebesvarelsene til læreren og få tilbakemelding på e-post raskt.
• Fleksibelt i forhold til tid. Kunne sende oppgavebesvarelsene når det passet - og få svar rimelig raskt.

• Jeg hadde trengt veiledningsheftet fra starten av, til å forberede meg litt på forhånd og underveis i starten. Jeg har ikke hatt tid til å benytte studentkro, oppslagstavle og lignende fordi jeg ikke har Internett hjemme.
• Den personlig kontakten med medelever, tema-/diskusjonsgrupper som fungerte.
• Forumet med forslag til oppklaring av oppgaver.

• Selv om jeg bare har fullført 2 studieenheter så langt, har jeg vært gjennom teorien i hele kurset, og jeg er i gang med øverlsesoppgavene og innsendingsoppgavene til studieenhet 3. Men det er egentlig ikke hele kurset jeg uttaler meg om. Men jeg liker arbeidsformen.
• Jeg har hatt problemer med motivasjonen under hele kurset. Det var ikke et emne jeg valgte selv. HiO påla oss det. Jeg ser lite overføringsverdi til mitt daglige arbeid. Derfor har jeg strevd mye med oppgavene og med å tilegne meg stoffet.
• Støtte for gruppearbeid.
• Undervisning av lærer, kunne diskutere problemstillinger med lærer, når det er såpass vanskelig stoff.

Med utgangspunkt i svarene ovenfor vil vi konkludere at studentene synes å være relativt fornøyd med friheten og fleksibiliteten i studiet. De mener de har fått raskt svar fra lærer med gode kommentarer.

De har savnet aktivitet og diskusjon i det felles forum. Dette synes delvis å være et resultat av studentene egen manglende tid, blant annet problemet med at studentene har måttet basere seg på bruk av PC og Internett-tilknytning ved Høgskolen i Oslo. Det fremkommer også at enkelte kunne tenkt seg mer ordinær lærerledet undervisning. Om dette er et resultat av at storparten av studentene tar kurset som del av et ordinært videreutdanningstilbud, eller om det er et resultat av fagets egenart eller svakheter i studiemateriellet fremkommer ikke av undersøkelsen.

Motivasjonsproblemer i sammenheng med at faget og formen ikke er selvvalgt fremkommer i en av kommentarene.

Sammendrag og konklusjoner

Denne evalueringen ble gjennomført som ledd i arbeidet med utvikling av NKI Fjernundervisningens studietilbud i "IT for lærere" ved Nettskolen. Studietilbudet er utviklet som ett av studietilbudene i det SOFF-støttede prosjektet "Nordisk Netthøgskole".

Evalueringen utgjør også en pilotstudie i tilknytning til prosjektet "Valgfagsnettverk for IT for lærere".

Evalueringen ble gjennomført ved å distribuere et webbasert spørrekjema til 16 studenter registrert på kurset "Læremiddeltilpasning, systemløsninger". Det ble sendt en e-post til studentene med to purringer med anmodning om å besvare skjemaet. 8 studenter besvarte skjemaet, 6 av disse tok kurset som del av sitt deltids videreutdanningstilbud i 2. halvårsenhet ved Høgskolen i Oslo.

Av de 16 studentene gikk 14 opp til eksamen våren 1999. Samtlige besto eksamen med relativt gode resultater. Det er grunn til å anta at de to øvrige studentene også vil bestå eksamen.

Ifølge studentenes svar tyder det på at de er rimelig fornøyd med sine erfaringer som studenter i faget med fjernundervisningsformen og studier på Internett. De mener selv at læringsresultatene er gode, og oppgir at de gjerne deltar i et liknende kursopplegg ved en senere anledning og de vil gjerne anbefale studier på Internett/WWW til venner/kolleger.

Det synes ikke som det utgjør noe spesielt problem å integrere fjernundervisning i et enkelt fag i et ellers ordinært deltids videreutdanningsstudium.

Litteratur:

Amundsen. A (1993): FOSS - Filorientert Statistikk System for MS-DOS og UNIX -maskiner. Veiledning for brukere. Versjon 2.9. Oslo.

Boshier, R., Mohapi, M., Moulton, G., Qayyum, A., Sadownik, L. & Wilson, M. (1997): Best and worst dressed web courses: Strutting into the 21^st century in comfort and style. Dist. Ed. 1997, 2, pp. 327-349. Toowoomba, University of Southern Queensland.

Fritsch, H. (1997): Host Contacted, Waiting for Reply. Hagen: FernUniversität.
http://www.fernuni-hagen.de/ZIFF/EVIRTXT.htm

Keegan, D. (1998): Ericsson Students Studying at the WWW. (http://www.nki.no/eeileo/research/eei/Brusseev.htm)

Rekkedal, T. (1998): Courses on the WWW - Student Experiences and Attitudes Towards WWW Courses. En Evaluation Report Written for the Leonardo Online Training Project.

http://www.nki.no/eeileo/

Rekkedal, T: (1999): Courses on the WWW - Student Experiences and Attitudes Towards WWW Courses - II (1999). Evaluation Report Written for the Leonardo Online Training Project, MMWWW. http://www.nki.no/eeileo/

Vedlegg 1:

Brevet til studentene om evalueringen:

Til studenter på "Læremiddeltilpasning - systemløsninger"

NKI foretar regelmessig evalueringer av kurs og studier. Noen ganger er
dette et ledd i den ordinære kvalitetsutviklingen og kvalitetssikringen.
Andre ganger er evalueringene i tillegg knyttet til oppgaver og
forpliktelser i definerte prosjekter.

I forbindelse med Prosjektet "Valgfagsnettverk i IT for lærere" som ledes av
Høgskolen i Oslo, har vi planlagt utvikling av et antall valgfag som
fjernundervisning i samarbeid mellom flere høgskoler og NKI
Fjernundervisningen. Erfaringene skal evalueres.

I den forbindelse ønsker vi å foreta en foreløpig vurdering av
studenterfaringene i ovennevnte kurs. De fleste spørsmålene i skjemaet er
benyttet også i andre sammenhenger. Det er grunnen til at du eventuelt
kanskje ikke finner alle spørsmålene helt tilpasset dette kurset.

Vi tror kanskje at svarene på de tre siste åpne spørsmålene i skjemaet gir
det beste grunnlag for vår vurdering og for eventuelle endringer/revisjoner.
Ofte er det jo slik at mange hopper over å svare på de åpne spørsmålene
fordi det krever noe mer arbeid av den som svarer.

I denne sammenhengen ville vi være svært takknemlig om du kunne ta deg tid
til å svare relativt fyldig på de tre spørsmålene, dvs. hva synes du har
vært bra, hva synes du har vært dårlig/mindre bra, og hvilke generelle
kommentarer har du.

I og med at det bare er 16 registrerte studenter på kurset, tror vi de mer
verbalt beskrevne kvalitative vurderinger er mest nyttige. Fordi dere er
såpass få, hadde det vært fint om dere alle tok dere tid til å besvare
skjemaet.

Teknikken sørger for av svarene blir helt anonyme.

På forhånd takk. Spørreskjemaet finner du på:
http://www.nettskolen.com/akademia/kursevaluering3800e.html

Vennlig hilsen

Torstein Rekkedal
forskningsleder

Vedlegg 2 Spørreskjema

http://www.nettskolen.com/akademia/kursevaluering3800e.html