"Jeg velger fjernundervisning fordi da kan jeg ta studiet i det tempoet jeg vil. Jeg er ikke bundet til forelesninger. I min hjemmesituasjon så passer det best å ta en utdanning på denne måten. Fordelen er å kunne bestemme tiden og tempoet selv. (r.3)"

"I Telemark hadde de ikke muligheten til å gi meg det studietilbud som jeg ønsket meg. Vi har høyskole, men vi har ikke noe universitet tilknyttet oss. Det jeg ønsket meg var på universitetsnivå. Da måtte jeg bare velge nettstudier. Det passet jo veldig godt inn. I min situasjon hvor jeg har familie og litt jobb ved siden av så er dette helt optimalt. Det er egentlig veldig morsomt. (r.2)"

"Jeg forventet vel å kunne gjøre dette uten å reise noe særlig. Det å kunne studere uten at det var noen stor ekstra belastning med å be meg fri for å reise vekk. Da hadde jeg måttet få vikar på skolen. I tillegg slapp jeg samlinger."

Dessuten så var det noe som var enda viktigere. Kurset på Høgskulen i Stord med "IT for lærere" hadde et mye mer teknisk opplegg på pensum. Og jeg var mer interessert i hvordan man jobber med data i en pedagogisk sammenheng. NKI hadde mer av dette. For meg var dette viktig fordi jeg er ikke interessert i programmering i det hele tatt. Det var ingen tvil om at det var NKI-studiet og jeg har anbefalt det til mange etterpå. (r.5)

Jeg har søkt på vanlig utdanning også, men du skal ha veldig mye poeng for å komme inn på sånne studier som dette her. Da valgte jeg denne (r.3)

"Jeg fant ut av det var veldig greit å bare sende en mail og deretter få tilbake kommentarer på mailen. Dette måtte være mye enklere enn å skrive for hånd på de innsendingsarkene og få det rettet" (r.8)

"Å bruke mail er det enkleste i mine øyne. Man slipper å drive å sende inn fra postkontoret og postkasse. Her oppe er det ganske langt mellom hvert postkontor." (r.4)

"På skolen var det allerede tilrettelagt for å holde på med internett (r.5)".

"Hovedsakelig fordi at jeg hadde tilkopling til nettet fra før".

"Jeg startet ikke på nettbasert i utgangspunktet, men jeg la jo merke til at dette her kom på psykologi. Da ble jeg litt nysgjerrig på det å oppleve hvordan det er å jobbe som nettbasert student. Jeg har hovedfag i pedagogikk og jeg har jobbet en del med opplæring så jeg er også litt nysgjerrig av den grunn." (r.6)

"Jeg underviser i EDB og synes det er ganske spennende hva man kan bruke informasjonsteknologien til."

"Jeg forventet at man kunne kontakte lærer når som helst og at man kunne forvente å få svar i løpet av dagen eller dagen etter. Med e-mail vil en jo få hurtigere tilbakemelding Ellers hadde jeg et godt førsteinntrykk. Jeg fikk tilgang til tidligere eksamenspapirer, hadde diskusjonsforum, og kunne kontakte lærer når som helst. (r.3)"

"Jeg forventet meg vel omtrent det jeg fikk. Altså muligheten til å ta kontakt med læreren hvis det er noe man lurer på. At man sender inn oppgaver og får tilbakemeldinger på de av lærer. (r.4)"

"Jeg hadde forventinger til at jeg skulle få en grei kommunikasjon og raske svar fra lærer og det fikk jeg" (r.5)

" Jeg hadde forventning om å få tilbakemelding på de oppgavene som jeg skulle skrive inn. Og det har jeg fått." (r.9)

"Jeg forventet vel egentlig at jeg skulle gjøre mesteparten på egen hånd. Jeg er jo vant til å være veldig selvstendig når jeg leser." (r.9)

"Det er jo dette at med fjernundervisning at man eier sin egen tid og kan jobbe når man selv vil." (r.3)

"Jeg har jo jobbet litt tidligere med ny teknologi i forbindelse med opplæring i jobben. Jeg hadde vel ikke forventinger om at dette studiet skulle være det helt revolusjonerende. Det har det jo heller ikke vært. Som jeg har fryktet får du ikke stort annet på nettet enn du får på annen måte. Det er bare det at man kommuniserer litt raskere. Det er vel stort sett det jeg har erfart." (r.6)

"Jeg hadde ikke store forventninger, men jeg hadde forventet at det var litt mer aktivitet på diskusjonsforumet. Det var kanskje en liten skuffelse." (r.3)

"Jeg hadde vel kanskje forventet litt mer aktivitet blant studentene. Det vil si at vi studenter skulle utveksle kommentarer og ideer mer enn det vi faktisk har gjort." (r.9)

"Jeg har en liten unge så jeg studerer mest på kveldstid etter at hun har sovnet. Det er da jeg har tid, ellers har jeg ikke tid.". (r.4)

"Jeg pleier å ta meg en times middagshvil etter jobb. Når resten av familien er gått i seng om aftenen så leser jeg en time eller to. Jeg synes det er utrolig spennende og klokken kan godt bli både tre og fire og fem på nattet innen jeg får avsluttet. I og med at jeg er ganske trøtt så sitter jeg bare og leser og tar kanskje noen notater. Jeg prøver også å lese en del ekstra i de periodene hvor jeg har mindre arbeidspress i forbindelse med min vanlige jobb. Jeg pleier alltid å ha noe lesematerialet klart hjemme i tilfelle jeg skulle få noen timer ledig en aften." (r.7)

"Det blir som en slags arbeidsdag. Det gjelder om å jobbe seg inn i rutiner som man er fornøyd med? Jeg setter meg mål for halvåret om hvor mange eksamener jeg skal ta. Første del av studiet gikk litt langsommere fordi jeg måtte bruke litt tid på å finne min egen studieteknikk, men nå som jeg har kommet inn i en slags rytme så vil jeg kunne jobbe hurtigere. Kanskje jeg skal ta 5 eksamener til jul." (r.3)

"Jeg har gjort en grovplanlegging på hvor langt jeg skal være kommet med de ulike studiene til den og den datoen. Jeg leser jevnt og trutt hjemme. Vanligvis har jeg en dag i uka fri og så kan jeg bruke kveld og helger også." (r.6)

"Jeg har ikke PC hjemme, men på skolen. Alt skjer på skolen. Man har jo noen fritimer, men det blir mye etter arbeidstid. Jeg sitter å surfer der til langt på kveld og halve nettene når det passer. Jeg har ikke noe studieopplegg i den forstand at det var lite jeg ikke visste av det som stod i bøkene til faget." (r.5)

"Jeg legger opp til å lese litt hver uke. Fordi jeg ikke har direkte bruk for studiet i jobben, men jeg gjør dette mer av egeninteresse så har ikke jeg hastverk. Jeg jobber mye i prosjekt. I perioder må jeg derfor jeg jobbe veldig mye og da blir det mindre lesning. Ellers er det rolig og da kan jeg lese mer. Det er absolutt en av fordelene med studiet. Jeg leser mest på ettermiddag og kveld hjemme. Nå i ferien regner jeg ikke med å lese så mye, i hvert fall ikke hvis det blir fint vær." (r.9)

"Noen tar studiet for vekttallene. Noen tar det fordi de er veldig interessert i det. Altså det vanskeliggjør ganske mye at vi er så forskjellige. Motivene våre for å gå i gang med sånne studier er jo ganske forskjellig." (r.2)

"Jeg tenker på å få utvidet kompetansen min." (r.2)

"Det er for å bygge videre på den utdannelsen jeg allerede har som er handelsskolen og som er noe foreldet. Og i og med at jeg har vært hjemmeværende husmor i noen år så prøver jeg å bygge på det jeg har fra før. Bed.øk er det mest nærliggende." (r.3)

"Jeg har prøvd NKS med vanlig fjernundervisning. NKI var vel litt nytt fordi de hadde bed.øk studiet med nettundervisning. Jeg var vel delvis arbeidssøkende…..jeg dumpet vel oppe i denne katalogen og har hatt litt planer om å ta noe mer utdanning.." (r.3)

"Jeg må få meg studiekompetanse rett og slett. Med tanke på videre studier etterpå. Jeg har gått allmennfag før, men jeg har aldri avsluttet det." (r.4)

"Da jeg begynte på IT for lærere var det for å få kompetanse for noe som jeg hadde drevet på med i mange år. Men som jeg ikke hadde noen faglig kompetanse på. Også trengte jeg 10 vekttall for å bli adjunkt med opprykk og da passet jo dette som hånd i hanske." (r.5)

"Det vel ting jeg får bruk for etterhvert. Da tenker jeg tenker på jobb og kanskje en annen enn den jeg har i dag." (r.8)

"I hele den perioden jeg har blitt kjent med NKI så de har hjemmesidene blitt bedre og bedre. Nå er det lenge siden jeg har vært på de. Ja, layouten er bedre og de er raskere. Det er de to tingene som er hovedsaken. Jeg har vært på temmelig mange hjemmesider for utenlandske fjernundervisningsinstitusjoner og jeg synes NKI-skolen er noe av det beste. Da tenker jeg på hele opplegget slik de legger opp linkene og den oversikten de har på hjemmesidene. Det viktigste for meg er at det ikke er så mye ding og dang, men at jeg får opp sider som jeg er ute etter så fort som mulig. Jeg er ikke interessert i fancy bilder, men det stoffet som kommer opp."

"Ariadnesidene har jeg skrevet ut. Jeg synes de er instruktive og gir også noen gode pekepinner til videre lesning. Så de synes jeg er meget tilfredsstillende." Den andre studenten som leser Ariadne synes også sidene er veldig interessante: "Jeg har skrevet de sidene på printer, men jeg leser de egentlig på nettet. Når jeg begynner på en modul så pleier jeg å lese først det som står på ariadne om den modulen. Det gjør meg ingenting å lese på nettet Ja, jeg synes egentlig det er greit for da får du de lenkene med deg med det samme. Når du leser så kommer du til en lenke underveis så kan du bare hoppe videre derifra og lese videre. Det kan du ikke hvis du gjøre det på print."

"Det hadde vært kjekt om de hadde lagt ut enda mer, om man kunne hatt linker videre Det er litt dumt at all den litteraturen vi leser og den som ligger på nettet er på engelsk. Hvis noen hadde skrevet gode essays på norsk om den franske renessansen eller "Fyrsten av Machiavelli" så hadde det jo vært helt topp å få det på nettet hvis man hadde lagt det på sidene til NKI , men det er jo sikkert et spørsmål om rettigheter."

"Jeg synes det er veldig greit. I løpet av den perioden som har vært så har det bare blitt bedre og det virker som om de jobber veldig seriøst og skikkelig med å utvikle dette videre. Så jeg har ingen negative kommentarer; jeg har bare positive." (r.5)

"Hovedforskjellen med lærestoffet på nett er at det kan kobles opp til pekere. Det er jo ganske morsomt og spennende. Du kommer stadig bort i felt som virker engasjerende gjennom pekere. Med pekere kan man få noe mer informasjon, evt fordypning av en eller annen ting som er omtalt på pensum. Og ha muligheten til bruke pekere slik er stimulerende og læringsfremmende."

"I en vanlig studiesituasjon så har du jo medstudenter å hente ting ut fra. I forelesningspauser f.eks. kan det hende at en av medstudentene dine har vært borte i noe som han har en del informasjon om. Da kan man kanskje få i gang noe. På nettet får du derimot ikke denne muligheten. Da er det veldig fint at du kan trykke på en link så får du en opp en artikkel som er skrevet om emnet. Men det er jo forskjell på hvor flinke man er til å lage linker.." (r.2)

"Jeg savner vel ikke noe spesielt, eller kanskje om læreren fant forskjellige interessante pekere på nettet der man kunne hente inn utdypende faglige ting. Du bruker jo ganske mye tid selv på å finne frem til sider selv som er relevante for studiet. I dag finnes det ikke noe særlig med pekere på sidene."

"Folk fra NKI har vært inne og gitt noen tips om Websider. De synes jeg var litt greie. Når det gjelder å lage flere pekere er jeg litt i tvil om hvor mye tid studenter på et grunnfagsstudium er villige til å bruke når det gjelder å gå utover det som står på pensum."

"Jeg er jo inne på Internett for å innhente opplysninger, også mye på det faglige. Jeg kan ta ut oppgaver som er skrevet av andre studenter eller ting som er lagt ut av bedrifter. Ved å gjøre dette tilegner jeg meg opplysninger ute i det praktiske liv. Jeg går inn å søker etter oppgaver innen markedsføring eller noe lignende. Jeg bruker mye søkesystemet Kvasir. Jeg har fått veldig mye utbytte av det. Mange av disse oppgavene som jeg skriver ut arkiveres og brukes mye i studiet. På denne måten finner jeg ut hvordan andre gjør ting. Oppgavene hentes mye fra siviløkonomstudiene til BI og NTNU og. Det er ofte studentene selv som har valgt å legge oppgaven sin ut på Internett." (r.3)

"Mye av min surfing går på fjernundervisningsproblematikk og lese- og skriveopplæring med ulik metodikk og ideer knyttet til det . Jeg er lærer så veldig mye av surfingen min er relatert til undervisningsforhold. Men jeg bruker også er nettet til ferie å skaffe meg informasjon om steder jeg tenker å reise på ferie til eller om hobbyer som jeg har."

"Jeg har gått inn på noen internettsider på aktuelle fagtemaer. Jeg har jo funnet noe oversikter over forelesninger som var lagt inn på nettet fra universitetet i Trondheim som var greie å ha med seg.."

"Jeg bruker en database som kalles Alta Vista og så handler det om å bruke "refine search" for å søke og lese Ja, det føles mange ganger litt håpløst , men jeg har ganske stor erfaring med å finne ting på de underligste steder. Jeg kan også spesifisere en søkning som man får det ut det man vil ha. Problemet er jo ofte det at informasjonsmengden er så stor. Det handler bare om å lete." Jeg er klar over at det finnes noen ting som man kan finne andre steder , men det tar for lang tid å finne det. Det handler både om økonomi selvfølgelig siden man er koplet opp , men også om at hvis man nå har brukt en hel aften på å hente noen sider hjem så kunne jeg like så godt ha brukt den tiden min til skolebok og oversatt noe tysk materiale." (r.7)

Jeg leser faglige ting på nettet. Blant annet slår jeg ofte opp i Encyclopedia Britannnica. Vi har tilgang til den og jeg leser den veldig mye. Jeg slår ofte opp og leser om hva som er skrevet om den personen eller den perioden. Så hender det at jeg søker på søkemotorene om f.eks renessansen, men der er det ikke alltid like lett å finne ting." (r.9)

"Jeg bruker nettet på egen hånd, men jeg synes nå at hele greien er oppskrytt. Jeg kjøpte meg PC i fjor og jeg var redd for at jeg var ramlet helt av lasset. Jeg så sånne internettadresser overalt på radio og TV, men det er sjelden jeg bruker det til noe fornuftig. Du har jo tilgang til mye informasjon, men jeg kan ikke si at jeg bruker det så forferdelig mye. Man har jo noen få plasser som man er innom med jevne mellomrom. Jeg har ikke brukt noe i forbindelse med skolen." (r.8)

"Nå når jeg er i ferd med å avslutte grunnfaget så hadde det jo vært fint med litt informasjon om hvordan jeg kunne gå videre på studiet. Det kan jo være interessant å gå videre på mellomfag og hovedfag og så videre. Informasjon om selve studiet kunne kanskje knyttes f.eks til en peker fra et av universitetene."

"På kurset i "elektroniske læremidler" var lærestoffet på nett ikke oppgradert i forhold til læreboken som ble sendt ut. Det var ganske skremmende. Dette må NKI kvalitetskontrollere."(r.2)

"Fordi vi alltid har muligheten til å maile om du vil og i og med at læreren svarer på mail så er tilgjengeligheten til læreren vel så god som i en forelesningssal. Der må du jo ofte stille deg i kø." ( r.1)

"Det er opp til studenten selv å ta kontakt. Det blir naturlig fordi det er veldig vanskelig for en lærer å vite hva en student vil ha og trenger av hjelp. Dersom studenten selv tar initiativ så får også vedkommende hjelp."

"Jeg har ikke hatt behov for å ta kontakt med lærer ennå. Jeg har egentlig gått igjennom det meste av pensum fra før av. Dette blir bare som en repetisjon for meg." (r.4)

"Det fungerer bra i dag fordi jeg kan be om mer oppfølging fra lærer hvis jeg ønsker det." (r.1.)

"Det er lettere å ta kontakt med læreren enn å henvende seg til forumet. Du blottlegger deg ikke i så stor grad sammenlignet med at du sitter sammen med 20-30 andre i et klasserom. Du slipper å rekke opp hånden og spørre offentlig. Jeg vet jeg kan kontakte læreren når jeg føler for det.". (r.3)

"Jeg føler meg ikke dum i forhold til å kontakte læreren. Selv om det ofte er litt sånn at jeg skal jammen prøve litt selv før jeg kontakter ham." (r.3)

"Jeg ga klare signaler til læreren om at det var rot i lærestoffet. Jeg lurte selv på om jeg orket mer. Selv så klare signaler klarte vedkommende lærer ikke å ta. Det stilles ganske store krav til nettlæreren ikke bare når det gjelder å ta selvkritikk , men også ved å se på elev som en ressurs." (r.2)

"Tiden fra jeg sender inn en besvarelse til jeg får tilbakemelding er helt i orden. Jeg har ikke noe hastverk med dette her. For meg er ikke det viktigste at det skal komme tilbake med en gang." (r.4)

"Ja, det har vært helt greit, jeg har ikke hatt noen problemer med det." .(r.5)

"Det synes jeg er helt greit. Jeg har det her som et litt sånt langtidsprosjekt og jeg har det ikke så travelt heller." (r.8)

"Jeg vet ikke hvor mye lærerne har å gjøre, men jeg synes det går litt lang tid fra jeg sender en forespørsel til jeg får et svar. Når du lurer på noe i forbindelse med en innsendingsoppgave så sender du et spørsmål så kan det gå noen dager før du får et svar. Dette kunne jeg godt tenkt meg litt hurtigere. Ellers så er det greit å kontakte læreren." (r.3)

"Ja, men det synes jeg er ganske utmerket. Det kan være andre mennesker mener noe annet, men når jeg har prestert et større stykke arbeide så synes jeg det er godt å ha en to-tre dagers pause. Slik får jeg det hele på avstand innen jeg så tar det hele til meg igjen og går igjennom med de kommentarer læreren har gitt. Det gjør noe med overblikket når man kan få litt tidsperspektiv på det." (r.7)

"Etter å ha levert den første innføringsoppgaven så gikk det vel en uke uten at jeg fikk et svar. Da etterlyste jeg den. Når man bruker e-mail bør man vel få svar innen en uke".

"De må i alle fall sende inn svar i løpet av en uke. Det gjør de også. Jeg opplevde jo med det forrige kurset at jeg ikke fikk svar og det var vel kanskje derfor jeg sluttet. Det var litt idiotisk å sende inn og så fikk du aldri tilbakemelding." (r.9)

"De gangene det kunne ha blitt problematisk med hurtigheten på tilbakemeldingen har jo gjerne læreren skrevet at han er bortreist. Da kan han f.eks skrive at nå er jeg i den byen og jeg vil være vekke en uke. Dermed har jeg ikke noen sjanse til å svare nå. Hvis du da har fått en sånn mail så sender du ikke inn noe. Da bare venter du til han er tilbake før du sender inn. Det er veldig positivt at det ikke går noe tid fra du sender inn noe til du får svaret. Og vente lenge er aldri motiverende." (r.5)

"Det var en periode hvor det var ferie og da fikk vi beskjed om at hvis det tok lang tid så var det fordi læreren var bortreist. Det er ikke noe problem." (r.8)

"Kommunikasjon med lærer har fungert helt flott. Jeg forventet vel kanskje at han skulle komme med innspill til hva du kunne gjort bedre på oppgaven og sånn. Det har han for så vidt gjort også så det er jeg kjempefornøyd med." (r.8)

"I og med at læreren er den eneste du får tilbakemeldinger fra så bør den være ganske omfattende. Så det er veldig viktig." (r.9)

"Det hadde vært fint om læreren kunne sagt litt mer om akkurat hva han var ute etter i de oppgavene hvor han ikke var fornøyd med svarene." (r.1)

"Læreren kunne også hatt en litt mer aktiv rolle på dette kurset med å komme med innspill, problemstillinger og tips. Kanskje kunne læreren kommet med noen anbefalinger foran hver modul. Kanskje også sagt litt om problemstillinger utover det som står i selv modulen." (r.9)

"Når du har levert en oppgave så må læreren gi en ganske omfattende kommentar på det som er direkte feil om på det du kunne gjort annerledes. Kanskje lærer også kunne kommet med mer anbefalinger om annen litteratur enn det som står i pensum. Kanskje hvis de kjente til noen så kunne de ganske kort kommentere en eller annen forfatters syn på den samme problemstillingen. Hvis du har skrevet om et emne så er det jo ofte mange andre ting som kan trekkes inn og det kan være litt viktig å få tak i det også." (r.9)

"Det er klart at når du har sendt inn en innsendingsoppgave så trenger du ikke så mye kommentarer på den. Det er derimot i den fasen hvor du jobber med den at det kan være lurt å få tilbakemeldinger fra læreren. Det vil si at du kan kommunisere med læreren og få tilbakemelding underveis på ting du lurer på. Fordi når du har levert inn da er løpet kjørt, da har du mest lyst til å begynne på neste brev. Jeg synes det var veldig stimulerende å få slike kommentarer i forhold til å bli ferdig med brevet. Dette at man underveis kunne sende spørsmål og også få noen kommentarer. Man trenger ikke nødvendigvis få svarene på spørsmålene, men få kommentarer rundt det man holder på å jobbe med. Jeg synes jeg var veldig greit og da trenger jeg ikke noen lange kommentarer til det ferdige produktet." (r.5)

"Selv om kommentarene kan være positive i seg selv så synes jeg bare en sluttkommentar blir litt overfladisk. I det ene studiet hvor det ble gjort var dette for lite for meg. Jeg liker bedre kommentarer som blir flyttet inn i mitt oppsett. Det er mer pedagogisk. Hvis nettlæreren mer slenger inn kommentarer underveis så føler man at man har mer en dialog. Det kan gå på om læreren er enig i de synspunkter som kommer frem av teksten. Da opplever du at du konkret her i teksten har noe å arbeide videre med. Dette tror jeg stimulerer til mye mer aktivitet hos studenten. For mitt vedkommende har jeg en helt klar holdning til dette og jeg tror nok at de fleste vil være enig med meg. Så det går litt på metodiske hvis du skal gjøre en god jobb som fjernlærer." (r.2)

"Jeg synes de er greie nok. Enkelte skriver som sluttkommentarer , og enkelte skriver rett inn i teksten Jeg foretrekker at læreren retter i teksten. Da går det mer konkret på hva jeg har gjort feil og hva jeg burde gjort annerledes." (r.4)

"Jeg er meget tilfreds med de tilbakemeldinger som kommer. De er lærerike. Det er gode kommentarer med noen henvisninger. De har jeg stor glede av fordi det sånn sett er nesten den eneste kontakten jeg har med NKI og der får jeg justert de oppfatninger jeg har. Type kommentarer har variert litt med omfanget av oppgaven jeg har avlevert. En mindre øvelsesoppgave kommer gjerne tilbake hvor øvelsesoppgaven er en del av det som kommer tilbake. Kommentarene er da enten ovenpå eller i slutten av det jeg selv har skrevet. Når det er snakk om flere sider så kommer det gjerne en egen kommentar som jeg skriver ut og får sammenholdt med min oppgave. Kommentarene går både på det rent faglige og på måten man skriver en oppgavetekst på. Det synes jeg har. Jeg vil overlate til lærerens skjønn å bedømme hvordan det er best å komme med kommentarer på en løst oppgave." (r.7)

"Jeg har ikke noen form for ikke-faglig kommunikasjon med lærer. Jeg synes heller ikke at jeg trenger å bli bedre kjent med lærer. Jeg synes det må være et litt sånt profesjonelt forhold mellom lærer og elev. Man må ikke blande tingene sammen. Hvis man har noe som er fryktelig interessant å prate om med læreren så må man gjerne få gjøre det. Jeg hadde ikke noe ønske om det, så jeg har ikke noe kjennskap til læreren privat eller noe sånt."

"Hvis man nå kjente læreren vil det helt sikkert tilføre en ekstra dimensjon undervisning, men jeg kan ikke helt se hvordan det skulle gå i fjernundervisningen. Noe av idéen med informasjonsteknologien er jo at man skal kommunisere fritt over landegrenser og avstander. Den eneste måten å forene lærer og elev på to er ved felles samlinger. Det tror jeg sikkert kunne tilført en ekstra dimensjon, men da ville jo også idéen med informasjonsteknologi være vekk." (r.7)

"Du kan si at alle lurer egentlig på hvem læreren er og da er det fint at NKI har lagt ut et bilde av ham med noe tekst. For meg virker det greit. Lærere virker alltid anonyme i sånne store grupper uansett." ( r.1.)

"Jeg synes ikke at jeg kjenner lærer, men det kan kanskje være like greit. Da jeg gikk på skolen hadde jeg et problem med det at hvis jeg ikke likte læreren så likte jeg heller ikke faget. Når du går på skolen så blir besvarelsen mer etter det du tror læreren synes, mens når du gjør det på den her måten så blir det din besvarelse fullt og helt. Jeg ser faktisk en fordel i at jeg ikke kjenner læreren så godt." (r.4)

"En fordel i læringsprosessen med det å ikke ha et særlig personlig forhold til læreren kan være at man tør å spørre mer. Det er jo enklere hvis du bare skrive et spørsmål inn på datamaskinen og får svar enn hvis du står ansikt-til-ansikt med noen. Nå er jo ikke jeg så forferdelig redd for å ta ordet, men i en klassesituasjon så vil det alltid være noen som vegrer seg for å ta ordet i forsamlinger. De som vegrer seg litt for å si ting i klassen kan kanskje lettere ta kontakt med læreren.". (r.8)

"Jeg tror ikke det spiller så stor rolle å bli kjent med lærer . Det som er viktig er vel det at du føler at den læreren har faglig tyngde. At du føler at de tar den oppgaven å gi tilbakemeldinger seriøst. Jeg trenger ikke vite så veldig mye om ham personlig, f.eks om han har familie og barn og sånt. Men faglige interesser kunne det kanskje vært interessant å få vite noe om. Om det var spesielle ting som interesserte de da for eksempel. Men jeg tror ikke det spiller noen rolle om du kjente dem." (r.9)

"Jeg kan gjerne snakke med læreren om andre ting enn kurset Når læreren sier han skal på kurs til utlandet så kan jo det være noe som er faglig interessant. Kanskje han til og med henviser til en hjemmeside der adressen er til det kurset eller den konferansen han skal på. Og så kan du gå på den og finne ut hva kurset går ut på. Det er klart det er skikkelig artig det, naturligvis. Det er nesten så du føler du er avgårde på denne konferansen selv." (r.5)

"Læreren må vise at han et aktivt med, f.eks. sånn som læreren på kurset "Lærer i fjernundervisning". Han sendte en mail om at nå skal han til Roma på en kongress. Når han da kommer tilbake så forteller han hvordan det var der. Det er klart at da inviterer han til av vi skal være med å ha en dialog". (r.2)

"Og når man da ønsker læreren tilbake og spør hvor mange flasker han hadde med seg så er det jo med et smil i bakhånd. Dette vitner om at man kan ha sans for andre verdier enn de rent faglige. Det har jeg ingenting imot. Det er jo klart at jo mer sånne småting du har desto nærmere kommer man hverandre. Og jo bedre føler du at du kjenner læreren din. Det er jo litt rart at her skriver du det ene og det andre til ham, og så har du aldri snakket med ham eller aner noen ting. Men du får svar fra den adressen og det var det." (r.5)

"Folk er jo veldig forsiktig med å gå inn på det torget og legge inn spørsmål og ta opp faglige temaer. Jeg hadde litt forventninger til at man skulle kunne ta opp litt faglige temaer og få en rask tilbakemelding. Men min erfaring foreløpig er at det er få som går inn der. Det er jeg blitt litt skuffet over." (r.6)

"Det jeg synes ikke fungerer så godt er forum. Det er der vi sender inn våre øvelsesoppgaver til alle medstudentene så vi kan lese og kommentere hverandres oppgaveløsning. Jeg synes medstudentene mine er veldig sløve fordi det ikke er så ofte jeg får noe post derfra. Det ville sannsynligvis vært meget lærerikt og reflektere over hvordan andre mennesker har oppfattet det man selv har sittet og lest." (r.7)

"Det var forespeilet i kurset at det skulle være en viss diskusjon mellom elevene på disse listene. Det var det mindre av enn forventet."

"Det blir jo litt ensomt. Særlig hvis studiet ikke er så godt strukturert. Det vil si at du får problemer og du får ikke den hjelpen du trenger."

"Jeg har forsøkt med en høflig julehilsen og med en oppmodning om å være mer aktive og også en høflig påskehilsen og jeg tror jeg skal skrive en feriehilsen om ikke så altfor lenge og så hvis de ikke kan gjøre det når jeg oppfordrer til deres dårlige samvittighet så synes jeg det skal tas opp administrativt i forbindelse med et slikt nettstudium . For noe av fordelen med et nettstudium skulle jo være at man kunne ha en eller annen slags form for on-linedebatt av det materialet man skulle gjennom. Hvis ikke det er tilfellet kunne man jo likeså godt ha fått en bunke bøker hjem og bare satt alene og leste og laget oppgaver og puttet dem i en konvolutt og sendte den til NKI. Det er ikke sånn jeg forstår et fjernstudium ved hjelp av EDB." (r.7)

"Jeg har selv uttrykt litt frustrasjon over at det er så få som bruker torget. Jeg sendte en mail hvor jeg oppfordret flere til å bruke forum jeg synes det var veldig liten aktivitet, men jeg har ikke fått noen respons på det." (r.6)

"Minuset er kanskje at du ikke får drøftet så godt ting som pr. telefon eller som ansikt til ansikt. Kommunikasjonen vil jo bli på to forskjellige måter. Det blir vel ikke diskusjon i en sånn forstand, men det blir vel heller en forespørsel som man ut i fra det kan gi en tilbakemelding på." (r.3)

"Det er nok mye lettere å snakke sammen hvis du studerer på vanlig måte og tar en pause enn hvis du skal sette seg ned å skrive noe. Da sitter du gjerne i kantinen og prater med medstudenter og diskuterer fag og kanskje noe helt annet også. Det blir mer spontant. I nettforumet må du liksom bearbeide mye mer det du skal si." (r.9)

"Du prøver å tenke igjennom hva du vil si." ( r.1.)

"Skal vi skrive på nettet slik vi snakker eller skal det være mer skriftlig? Nettet stiller andre krav til nettlærer og student enn i den vanlige undervisningssituasjonen. Kommunikasjonen er jo i all hovedsak skriftlig selv om du kan bruke telefon hvis du vil. Det å være fjernundervisningsstudent krever at du har skriftlig uttrykksevne." (r.2)

"Hvis du skriver meningen din om et eller annet emne så trenger ikke det å være mye arbeid. Kommer det et innlegg på listen som man har lyst til å svare på så bruker man en fem minutter og skriver noen hundre ord. Jeg tenker meg at du skriver innlegg som du baserer på dine egne erfaringer. Og så sender man det og så kan debatten gå. Man trenger ikke nødvendigvis sette opp en halv hovedoppgave med referanser og slikt." (r.5)

"Jeg liker selv å skrive og skriver såpass fort at jeg kan diskutere per post. De andre studentene følte at dette ble veldig høytidelig. Derfor sendte de stort sett bare inn sine obligatoriske besvarelser. Det var ikke så mange innspill utover dette." (r.5)

"Hun prater om ting, men siden hun ikke pratet fag så gikk det litt sånn over etter en stund." (r.1.)

"Jeg fikk kun et svar på min henvendelse om å samarbeide. Så vi to hadde en liten dialog. Det dukket vel opp et faglig problem bortsett fra rent tekniske spørsmål."

"Jeg fikk noen svar fra andre hvor de bare hadde slått opp i boken . Jeg er interessert i noe annet enn det ." ( r.1.)

"Jeg sendte jo ut en annonse; ikke fordi jeg hadde noen spesifikke problem. Jeg var interessert i å finne en som var villig til å diskutere ting som vi hadde behov for å filosofere omkring. Det kan jo være et savn i studiet at man ikke har et fysisk klasserom hvor man kan diskutere ting eller eventuelt en arbeidsgruppe som kan jobbe sammen."

"Jeg var ikke så veldig interessert i å pugge og lese fordi jeg kunne mye av dette fra før. Jeg ville heller diskutere." (r.5)

"Det er dette med e-mail at du ikke får noe tilbakemelding med en gang. Du sender jo egentlig ut og så får du ikke nødvendigvis noen tilbakemelding i det hele tatt.. Det er noe med den tosidige kommunikasjonen som ikke er helt den samme. Jeg kan ikke helt se for meg hvordan det skal være så lett å gjøre noe med det. Kanskje hvis folk blir mye mer vant med å bruke nettbasert undervisning." (r.9)

Resp: "Da jeg først kom inn på dette forumet så jeg at det var noen ansatte fra universitetet som sto på denne listen til forumet. Den gangen tenkte jeg at disse muligens var aktive og kunne nær sagt skremme vekk noen studenter fra å prøve å gi svar på noen problemstillinger. Men det ser ikke ut til at de er inne og gir kommentarer så jeg kan ikke skjønne at det skremmer bort noen

Intervjuer": "Kan det ligge noe i at man vet at det man skriver inn blir lest av slike personer?"

Resp: "Ja, det kan nok være det. Det kan kanskje være det. Her risikerer man å dumme seg ut for å si det sånn. Det skjønner jeg. Det er jo en del av de som tar grunnfag som ikke har studert noe før. Jeg har jo hovedfag selv så jeg føler meg vel relativt trygg og ikke så redd for å dumme meg ut. Det kan nok være at de som tar det som første fag har litt mer angst for å kaste seg frempå."

"Det er noe med det at studentene har ulik arbeidserfaring. Noen er litt mer drilla fra før av og vil ha utdanningen på papiret. Det er mange som har bedre forutsetninger enn andre. Jeg er vel en av dem som har litt dårligere forutsetninger og må kanskje slite litt i studier i og med at jeg ikke har noen yrkeserfaring." (r.3)

"Jeg ser på meg selv og jeg har jo ikke vært så veldig aktiv selv, men det går litt på det at du føler det at du kan ikke skrive hva som helst til folk du ikke kjenner. Du føler deg ikke helt trygg på hvem de andre er fordi du ikke kjenner de. Jeg tror jo det at hvis man hadde blitt kjent så hadde man ikke trengt å føle det presset. Det er ikke så veldig press. Jeg kan ikke si at det var helt sånn forferdelig prestasjonsangst, men du føler liksom at du må skrive noe skikkelig. Hvis det er folk du blir kjent med så er det klart du kan diskutere ting som du lærer noe av det, men du behøver ikke stå 100% for alt sånn faglig sett. Skriver du et innspill så vil du jo gjerne at det skal være bra. Derfor bruker du ganske mye tid på det, tror jeg. Det krever kanskje veldig stor grad av motivasjon og egen innsats." (r.9)

"Du vil være aktiv hvis du føler at du får respons fra de andre og at du føler at du lærer noe. Jeg synes det var veldig nyttig å få de mailene, men samtidig hvis du skal svare og komme med kommentarer igjen så krever det noe av deg selv. Derfor tror jeg kanskje noen ikke tok seg bryet. Dermed blir det kanskje noen som føler at de sender ut initiativ overfor de andre og så får de veldig lite respons tilbake igjen. Jeg tror faktisk jag skrev 1-2 kommentarer . Første gangen fikk jeg noen kommentarer og andre og tredje gangen ble det liksom mindre og mindre av det og da gidder du ikke det lenger." (r.9)

"Det blir på en vurdering av innsats og utbytte. Jeg hadde eksamen nå i november. Som en service for de andre som skulle komme senere så gikk jeg inn på torget og la inn og skrev inn eksamensoppgaven min. Jeg synes at jeg la en del jobb i dette og ga en del uten å få så veldig mye tilbake. Det er noe med det at som student har du ikke all verden tid så gjør du en kalkulasjon av hvor mye gir du og hvor får du. Jeg synes ikke jeg har fått noe særlig respons. Jeg har gitt mye respons selv Folk legger inn spørsmål når de ikke finner ut av noe og jeg ser godt læringseffekten i å svare på det. Men de gangene det kommer spørsmål er det veldig få som svarer på." (r.6)

"Dialogen blir borte. Jeg sendte henne (medstudenten) noen synspunkter, og så sendte hun kommentarer tilbake, men hun hadde ikke selv noe å bidra med." ( r.1.)

"Jeg tror kanskje det ligger veldig mye på lærersiden. Da tenker jeg på en fjernundervisningslærer som er åpen for og gir klare signaler på at han er interessert i innspill og prøver å stimulere den kommunikasjonen."

"Det er helt klart at læreren må være en pådriver. Hvis ikke sitter vi bare her i hvert vårt skott. Læreren må aktivt vise at han er interessert i dialogen." (r.2)

"Jeg tror at læreren bør være en slags katalysator eller igangsetter. Jeg tror det er viktig læreren gir henvisninger når en student sender inn noe til debattforum. F.eks. med tips om at hva man kan lese mer om av emnet. Slike oppfordringer kan virke stimulerende. Det handler jo om at forum som skal bidra til å styrke oss. Legger man ut sine oppgaver i forum ut så kan man f.eks. få en liten kommentar om hvor det trengs justering og henvisning til noen som har skrevet om det samme. Aller helst skulle det være en henvisning til det debattforum vi har felles i studiene." (r.7)

"Læreren kunne vært mer observant på hvorvidt det var aktivitet i forumet og kanskje vært med på å puffe litt på studentene. Det hadde kanskje hjulpet. Det kan jo være at man observerer problemer i drøftinger av faglige ting . Da kan han bryte inn og gi sitt syn på saken. Mer som i et vanlig klasserom hvor han prøver så godt som mulig å oppfylle en sånn rolle. Han kan være observant på ting som blir tatt opp og uti fra dem gi sine synspunkt og kanskje noen svar, gi råd og vink." (r.3)

"Læreren er jo den som på sett og vis den som faglig kan trekke i dette. Det blir mer arbeid for læreren, men det vil gi et mye mer stimulerende arbeidsmiljø. Da tenker jeg på at eleven får elektroniske brev fra læreren der han tar opp forskjellige problemstillinger. Læreren på kurset "lærer i fjernundervisning" kan f.eks. plutselig komme opp med en aktuell sak å diskutere. Så kan det komme en 6-7 innlegg som tar opp tråden og diskuterer dette videre. Det kan komme mange interessante innspill som gjør at dette her totalt sett er interessant." (r.5)

"Jeg mener studenten burde tatt initiativ til dette selv fordi fordelen med fjernundervisningen er at man selv får kjøre sitt eget opplegg. Hvis læreren skulle kommet og bestemt at da og da er det gruppemøte, så hadde ikke det fungert for meg." (r.4).

"Læreren er ikke med i forum i det hele tatt. Man stiller jo spørsmål til læreren hvis man ønsker det . Og forum det er jo vel så mye kantineprat." ( r.1.)

"Hvis læreren kommer med innspill så vil man jo tolke det sånt at det han sier som er rett, mens jeg tror du vil få inn flere synspunkter og tenke mer selv hvis det bare er studentene der. De får jo en form for innflytelse på de som er der."

"Årsaken til at jeg ikke meldte meg er at jeg ikke har kommet til det punktet i studiet som henvendelsen dreide seg om. Det kan kanskje bli aktuelt å bruke listen fremover i studiet. Jeg går ut i fra at det bare er å sende mail til alle og høre om det er noen som er interessert i å diskutere oppgaven med deg."

"Det virker som om det er litt sløv bruk f.eks av denne studentkroa. Med det mener jeg at det er de samme som går igjen hele tiden. Årsaken til dette vet jeg ærlig talt ikke. Jeg tror kanskje at folk ikke bryr seg så mye om det." (r.4)

"Kommunikasjon med medstudenter har jeg svært lite av. Jeg har ikke så mye tid fordi jeg må passe på ungen min. Det kunne vært interessant med et slik forum der man kunne diskutert oppgavene og fått andre sine meninger. Det kan jo være andre har tenkt på ting som ikke du har tenkt på. Sånn sett kan være litt lurt å ha kontakt. Muligheten er jo der, men jeg har ikke muligheten til å benytte meg den. Jeg har ikke brukt forumet."

"Jeg tror nok kanskje det hadde litt med de som tar dette faget. Det er jo noen som har en utdanning fra før og som gjør dette av interesse, men kanskje ikke har så mye tid. De er mer i samme situasjon som meg med at de har jobb og har dette som en bigeskjeftigelse." (r.9)

"Den lave aktiviteten kan nok ha noe å gjøre med at vi leser i ulikt tempo. Noen er kanskje veldig kjapt ute, mens andre tar det mer langsomt." (r.9)

"Det som er vanskelig er at vi ikke har kommet likt alle sammen fordi vi jobber helt selvstendig sånn i utgangspunktet."

"Inntil videre tror jeg at jeg er den eneste som har fulgt den tidsplanen. De andre har vært litt sene med å få sine oppgaver lagt ut. Det kan jo også være at de har litt dårlig samvittighet fordi de ikke riktig kan leve opp til de idéer de hadde da de meldte seg på studiet. Og det har jeg da full forståelse for. Slik jeg har forstått det så er studentene voksne aktive mennesker med et fulltidsarbeid og familie ved siden av. Da kan man ikke alltid helt planlegge hvordan tingene skal gå." (r.7).

"Nettlæreren på kurset er en aktiv person. Du føler at du er en del av et fellesskap. Det går an å stille spørsmål og det er en ryddigere struktur som gir deg trygghet." (r.2)

"Det er egentlig vanskelig hvis man begynner å strukturere dette mer. Da kan man jo svekke noe av det som er fordelen med fjernundervisningen, at man styrer dette i veldig stor grad selv.

"Det som er så fint med NKI Nettskolen at du gjør studiet i ditt eget tempo. Du kan jo ikke si til folk at du må levere til den og den datoen og sånn. Det er jo litt av fordelen at du kan gjøre det når du ønsker."

"Hvis du ikke er motivert og må lese så blir det jo som i gamle dager da du satt på skolen og oppgaven måtte være ferdig til neste dag.". (r.8)

"Det kan jo også være at alle har nok med sin egen lesning og ikke ser verdien av å befare seg med en problemstilling som de selv ikke er opptatt av akkurat der og da. Hver og en er opptatt av sitt pensum der og da og det skal veldig mye til at problemstillinger klaffer akkurat med der andre er i pensum. Da kan det være slik at man betrakter det som bortkastet tid å forsøke å besvare en problemstilling som ikke er brennaktuell for en selv."

"Etter min mening gjør det ikke noe om man er på samme sted i studieprogresjonen. Om jeg leser om noe av det brevet som skal komme på slutten. så gjør det ingen ting fordi da får man bare en smakebit på hva som kommer på slutten. Det kan inspirere og hjelpe meg til å holde ut til å komme til det punktet. Og hvis jeg ikke finner det interessant så hopper jeg bare over det uansett. …Derfor mener jeg det at man begynner på alle tider av året ikke skulle bety noen ting. Jeg synes de har et fantastisk redskap på disse listene som de ikke utnytter skikkelig."

"Kanskje det fremdeles er for smått med studenter. Det kan godt hende forum vil virke om noen år når det blir flere." (r.3)

"Jeg tror ikke man trenger å kjenne medstudentene i større grad. Jeg ser ikke hva det skulle ha med læringsprosessen å gjøre. Jeg synes ikke at det er noe viktig. Jeg tar hovedsakelig dette for å lære meg ting, for å få studiekompetanse. Det kan jeg jo like så gjerne gjøre alene som med kjenninger." (r.4)

"Jeg tror ikke det er viktig at man kjenner sine medstudenter. Man har jo en ting felles med dem og det er jo studiet, men utover det så skulle ikke det være nødvendig." (r.8)

"Det kunne faktisk vært ønskelig at man hadde noe mer kontakt og dialog med medelevene, litt på det sosiale og mye det faglige. Slik kan vi få en følelse av at vi ikke sitter alene med bøkene, men at det sitter andre med de samme bøkene også. Vi har jo en klasseliste hvor jeg jo kjenner godt til navnene, men det er jo allikevel tilfeldige navn." (r.3)

"Det vil kanskje vært en motivasjonsfaktor for å kommunisere bedre hvis man kjente studentene bedre. Det behøver ikke være det. Men du kan jo si at ulempen med nettbasert undervisning er at det blir upersonlig. Motivasjonen må hele tiden ligge hos deg selv. Selvfølgelig så har du de som klarer dette ved at de drives veldig av målet om å ta eksamen. …..Det jeg savner i forhold til tradisjonell forelesninger er at du får presentert forskjellige emner på en form som kanskje fanger interessen din, samtidig som du får et miljø rundt deg. Hvis du har begynt på et studium så er det vanskelig å slutte fordi du liksom er i miljøet. På nettbasert undervisning er det kanskje veldig lett å slutte fordi det er ingen som drar deg inn igjen hvis du mister interessen eller hvis du synes faget blir litt tungt. Da blir det i hvert fall veldig viktig med tilbakemeldinger du får fra læreren.." (r.9)

"Jeg tror faktisk det kunne vært en fordel om man hadde kjent hverandre noe bedre. Gjennom samlingene NKI har kunne man kanskje tatt opp den nettbaserte aktiviteten som tema . Samlingene hittil har vært forelesninger på universitetet og den nettbaserte aktiviteten har ikke vært tema i det hele tatt. Hvis noen av samlingene var viet hvordan det er å gå inn på studenttorgene så kunne det kanskje hjelpe noe. Man kunne kanskje blitt oppmuntret til å ’treffes på torget’. Jeg tror nok at det kunne vært godt investert tid og i hvert fall ta det opp som tema. Nå har det ikke vært nevnt en gang, hvis ikke noen tilfeldigvis har begynt å snakke om dette i pausen." (r.6)

"Hadde man hatt en felles weekend eller en felles dag så burde man også forklart litt hvordan ’tingen’ på skrivebordet (datamaskinen) virker og hvordan man bruker den.." (r.7)

"Det var en som skrev et brev som viste stor interesse for faget, men vedkommende hadde lite kjennskap til data. Hvis man ikke kjenner det verktøy man bruker og de muligheter som ligger i det så har man jo et handikap. EDB på brukernivå tilsier at man bruker computeren som en avansert skrivemaskin eller en avansert regnemaskin. Det er en stor forskjell på dette brukernivået og å kunne anvende de muligheter som informasjonsteknologien faktisk gir oss, både med hensyn på å hente informasjon, men også til å kommunisere med hverandre. Fra den korte presentasjonsrunde vi hadde av hverandre husket jeg at det var mange mennesker med en aktiv arbeidskarriere som var et sted mellom 40 og 60 år. Det kan sikkert utmerket bruke en computer i forbindelse med eget arbeid. De har sikkert også IT-ansvarlig som kan gi dem svar på spørsmål vedrørende det lokale nettverk. Det er imidlertid ikke sikkert at de føler seg trygge nok til å rote rundt i sitt eget hjem med sin egen computer." (r.7)

"Det kan godt hende at hvis studiet startet med et møte et eller annet sted hvor man holdt en felles introduksjon så ville det være annerledes. Selvfølgelig kan man også utnytte nettet til å bli bedre kjent med hverandre, men det er en forskjell når man har sett et menneske i øynene og snakket med vedkommende. Det oppstår en helt annen type fellesskap enn hvis man bare ser noe skriftlig på et eller annet tidspunkt. Jeg tror ikke nettet kan bidra til at man blir så godt kjent at det oppstår en slags sosial forpliktelse mellom medstudentene. Uansett så husker jeg det var flere mailadresser fra utlandet så det spørs hvor realistisk det er få det til en slik samling."

"Jeg tror nok det hadde vært en fordel med å ha fellessamlinger. Det vil si at en gruppe kunne møtes i en f.eks i en by eller et sted hvis det er flere som studerer i nærheten av hverandre. Litt flere sånne initiativ tror jeg faktisk kunne hatt veldig mye å si. Jeg tror det har å gjøre med det å bli personlig kjent med dem du skriver til. .Det blir veldig anonymt å sitte å kommunisere via e-mail. Kanskje man kunne lagt opp til samlinger to-tre ganger i halvåret. Da tror jeg at man vil fokusert mer på å ha gjort ting ferdig til samlingene. Men hvis du skal følge en progresjon, så mister du jo variasjonen i tempoet. Da må de jo nesten legge opp til at alle skal ha samme progresjon. Problemet er hvis noen er kommet veldig lang og noen ikke er kommet så langt." (r.9)

"Det å kunne studere uten at det var noen stor ekstra belastning med å be meg fri for å reise vekk. Da hadde jeg måttet få vikar på skolen. I tillegg slapp jeg samlinger."(r.5)

"En lærer oppfordret oss til å fortelle litt om oss selv av bakgrunn, arbeid, og det som er litt privat. Det er kanskje som seg hør og bør at man presenterer seg som elev. Det har jo allerede læreren gjort på sin hjemmeside. Det er jo en person som skal lese det du skriver som student, så jeg synes at det er vanlig folkeskikk og presentere seg ovenfor læreren. Læreren prøvde nok også å få i gang litt sosial dialog. Det er jo positivt at man gjør dette når det er så lite sosialt i studiet." (r.3) :

"Jeg synes det har vært veldig interessant å lese elevenes presentasjoner av seg selv. Det hender jo du kjenner til noe av det vedkommende har gjort eller du har kanskje vært på stedet hvor eleven kommer fra . Jeg ser noen ganger at det kan være aktuelt å skrive utenom listen. Da kan du jo sende et brev direkte til vedkommende for å si hei. I forhold til læreren så er jo det heller ikke umulig å gjøre dette. Men det er jo ikke så ofte slik kommunikasjon har forekommet. På et av kursene hvor vi var fem studenter var det aktivitet både på listen og utenom listen. Det var en del privat kommunikasjon mellom noen av elevene og lærerne. Jeg var ikke så mye med på det, men av det som avspeilet seg på liste virket det som om det var positivt." (r.5)

"Jeg tror med fordel at chatkanaler på noen av studiene kunne blitt gjenopprettet. Jeg vet at NKI har prøvd dette før. Man kunne f.eks ha tid, dag, klokkeslett for når man kunne komme innom eller så kunne det være tilfeldig også. Men jeg har ikke hørt noe om at dette skal gjenopprettes. Dette er noe som kunne vært veldig aktuelt. Her kunne folk gjort seg kjent med studenter ved først bare å kikke litt og så kunne de bli mer aktive etterhvert. Det kan jo gå både på det sosiale og det faglige." (r.3)

"Man kunne lage egne chatroom for studentene hvor alle var enige om at de kunne bruke den fra f.eks kl.20-22 og at man da kom inn og møtte likesinnede. Da vil du få denne dialogen, dette umiddelbare som ikke fungerer så godt på mail Per. i dag er det imidlertid for få studenter til dette: Det er bare 20 stykker som er på mailinglisten og noen av dem er bare inne og kikker. Man må i hvert fall være 100 stykker. Du kan ikke regne med at alle står klare kl.20 om kvelden for å prate med meg." (r.1)

"Det er to øvelsesoppgaver man blir oppfordret til å legge ut som fellesbesvarelse i forumet. Jeg tror det kunne være nyttig å levere inn et større antall øvelsesoppgaver slik at man få ren hyppigere korrespondanse. Selvfølgelig da med tilsvarende mindre arbeide for hver enkelt oppgave . For det første så vil det gjøre at man som student får en større følelse av progresjon fordi man ofte kan avslutte et stykke arbeide. For det annet vil det gi en hyppigere dialog med den som underviser. Det tror jeg ville være formålstjenlig. Studiene kunne med fordel i hvert fall etter min oppfatning vært lagt opp med flere og mindre omfangsrike øvelsesoppgaver sånt at man hadde en hyppigere korrespondanse." (r.2)

"Mange studenter har skrivevegring, men på all høyere utdanning arrangeres det skrivekurs for å hjelpe. Man bør kanskje skrive inn flere oppgaver til listen i tillegg til de ordinære innsendelsene. For min del så tror jeg at man må sette krav om at det skal sendes inn et minsteantall innlegg til listen, for eksempel 5 innlegg per student. Dette gjør at en er nødt til å komme ut og vise seg frem. Man blir en person i det her i det man må delta aktivt. I forhold til læring så tror jeg vi har noen å hente her." (r.5)

"Det er mulig at at man kunne på en eller annen måte prøve å strukturere mer, f.eks koble det til innsendinger. Kanskje det kunne lokke flere på banen. Det blir bare spekulasjoner." (r.6)

Resp:"De delte oss inn i grupper på 4-5. De prøvde å få etablert en gruppe som skulle diskutere fag sammen da. Idéen var veldig god. Det var litt samarbeid i begynnelsen. I begynnelsen hadde vi kontakt 1-2 ganger i uken. Etterhvert ble det veldig lite eller ingen aktivitet. Alle begynte samtidig. Det var litt aktivitet med første øvingsoppgave. Studentene skrev inn kommentarer og andre svarte. Det var veldig greit fordi du fikk andre synspunkter enn dine egne på øvingsoppgavene. Men det dabbet av etter hvert.".(r.9)

Intervjuer: "Hva var årsaken til dette?"

Resp: "Du kan jo sammenligne gruppesamarbeid med en vanlig studiesituasjon. Ofte er det jo sånn at når det nærmer seg eksamen så setter folk seg ned og kollokvierer. Det er da motivasjonen er størst. Det er vel litt det samme her også. Det er ikke så ofte at noen har lyst til å dra og dra hvis de ikke får noe respons igjen. Men jeg synes det var veldig positivt med de kollokviene." (r.9)

"Jeg prøvde å ta kontakt med noen på kurset i forbindelse med eksamen. Men jeg fikk ikke noe imøtekommenhet igjen. Medstudenten var ikke interessert i å ha noen kommunikasjon over nettet. Da var det greit……. En svakhet med NKI er at de ikke helt husker på at studentene skal ta eksamen. Det har vært litt vanskelig å få hjelp før eksamen, f.eks med å få tak i tidligere eksamensoppgaver. NKI har skjerpet seg ved å legge ut mer sånn materialet på nett , men det er fortsatt for lite. Dette har også noe med trygghet å gjøre. Har det ikke vært eksamen i faget før kan man prøve å lage en ramme og si noe om det. Hvis lærer tar studiet alvorlig bør vedkommende kanskje også prate litt rundt dette med eksamen. Man bør kunne gi studentene informasjon om selv eksamen, som for eksempel en pekepinn på hvilke emner den vil bli delt inn i. (r.2)

"Å få eksamensbesvarelser kunne også vært litt greit. Du vet ikke helt om den måten du skriver på i forhold til andre. Også synes jeg jo det at etterhvert som vi er ferdige med oppgavene så synes jeg det kunne vært interessant å lese hvordan andre hadde løst den oppgaven. Ikke sant de skriver en oppgave om en problemstilling om et emne. Når du har fått levert inn og fått tilbakemelding så ville ikke jeg hatt noe i mot om andre leste den, egentlig Det kan jo være anonymt, for min del, altså de kan jo bare anonymisere de. Da vil jo ingen vite hvem det som er skrevet den etterpå. Det kunne kanskje vært interessant, for da kunne de sett at ... jeg har løst det på den måten ... en annen har gjort det sånn. Du kunne lært mye av det også, tror jeg." (r.9)

"Hadde jeg visst at det er noen som holder på med akkurat det samme området som meg så kan det godt hende at jeg hadde sendt en mail og kommet med noen idéer. Det kommer jo litt an på om jeg følte denne personen var interessert i å kommunisere med meg. Men det er jo ikke sikkert alle ville likt å gi uttrykk for hvor de er i studiet, kanskje for de som har kommet veldig kort av gårde." (r.9).

"Samarbeid forutsetter at gruppen har samme progresjon. Det har ikke vi i denne gruppen her. Men den store fordelen med nettbasert undervisning er jo at du kan ta ting i ditt eget tempo. At du slipper det konstante tidspresset med å vite at du må lære det til den og den fristen og ha lest så og så langt. På en måte kan du sette din egen plan. Problemet blir jo at læreren ikke da kan sende ut en faglig melding til alle, fordi den kun vil være relevant for noen få. Jeg tror ikke det hadde vært så veldig motiverende hvis jeg hadde fått et innspill som var 2-3 moduler vekke fra meg……Læreren kunne løst dette ved for eksempel å sende et innspill til de som var ferdig med en modulen og skulle begynne på en ny. Så han kunne jo brukt det samme innspillet etterhvert som de andre kom etter. Du får ganske mye informasjon om modulene, men du kunne kanskje fått andre innspill når du skulle begynne på en ny. Det er jo på en måte en bolk du er ferdig med da…"

"Når studentene har sendt inn disse oppgavene så er de ferdig med modulen. Hvis læreren da i starten av en modul kom med noen synspunkter og la frem noen problemstillinger for studenten så kunne jo det hjelpe. Jeg tenkte mer på korte innspill, ikke skrive et innlegg. Nå tenkte jeg mer på å komme med noen innspill. til modulen, mer spørsmål enn svar. Når du leser så er det så veldig mye pensum og da er det veldig greit å få noen problemstillinger på bordet for det styrer på en måte tankene. Men hvis studentene skal delta i diskusjonen må jo lærerne nesten lese de svarene som studentene kommer med og det tror jeg ikke skal være noe problem. Når læreren kommer med tilbakemelding på oppgavene så er jo det også en form for motivasjon."(r.9)

"Det er klart det er dyrt nok som det er. Hvis du ikke har en arbeidsgiver som sponser dette så må du tjene ganske mange mye for å klare det. Jeg vil jo heller si at man lete frem løsninger som gjør det billigere, for eksempel i samarbeid med Statens Lærerkurs. De har jo fullt av internatkurs over hele landet hvor man sponser hotellopphold. Jeg kan ikke tenke meg noen mer effektiv å måte å utdanne lærere på enn at de bor hjemme og går på jobb og så får de et tilnærmet gratis kurs i et emne som de er tilnærmet interessert i. Jeg synes man bør finne finansieringskilder som ikke nødvendigvis er knyttet til den enkelte elev. Det er opplagt det at disse kursene ikke er så lette å løse økonomisk, men det er klart at de er mye billigere enn å ta ett år permisjon og ta et lån i Lånekassen. Det er bare så sjelden at disse to tingene måles mot hverandre. Vi som er ute i jobb og får lønn regelmessig er veldig lite interessert i å bytte levestandard totalt for å gå over i studentens rolle igjen." (r.5)

"Når studiet er kommet så høyt opp i pris så er det ingen som er villig til å betale mer for dette. Ut i fra de 11000 jeg betaler for en modul så går 2700 kroner til lærebøker, mens de resterende går til lærerstøtte. Da føler en kanskje at man allerede har betalt for denne støtten eller ressursen som læreren kanskje kunne utfylt i et slikt forum." (r.3)